I 1984 foretok regjeringen med landbruksminister Finn Trond Isachsen (Sp) i spissen en historisk avklaring: Gjennom et eget lovvedtak slo de fast at det fortsatt skulle være samisk reindrift i Trollheimen. Det var ingen selvfølge. Interessemotsetningene mellom de ulike parter hadde vært betent i mange år forut for dette. Vedtaket var kontroversielt, men det hadde en klar fordel: Gjennom sin avklaring skapte det grunnlag for fred og fordragelighet mellom samene og grunneiere i området. Det har skapt en trygghet og forutsigbarhet som begge parter har vært tjent med.

Nå står denne grunnleggende enigheten i fare. I juni 2019 laget fylkesmannen i Trøndelag et forslag til prosjekt om «Felles kunnskapsgrunnlag for Trollheimen Sijte Rennebu, Oppdal og Meldal kommuner. I virkeligheten har dette prosjektet kommet til å handle å sikre reindrift på bekostning av andre rettigheter og interesser i det aktuelle området. Et eksempel på det siste er krav om utvidelse av de beitearealer som grunneierne måtte avstå i forbindelse med den statlig ekspropriasjon på 1980-tallet. I prosjektet er det også fremsatt krav om en betydelig økning av antall rein i forhold til det som er fastsatt som øvre grense i vinterflokk i ekspropriasjonene.

Tidligere rådmann Sigmund Fostad har tatt opp dette spørsmålet i et innlegg i OPP 20. desember i år. Fostad peker på det urimelige i at reindriftsforvaltningens ubalanserte rettsoppfatning fortsatt bare kan bykse frem på andres grunn uten å respektere gjeldene rettsforhold. Fostad viser også til Høyesterettsdommen fra 1981 som slår fast at samene ikke hadde noen tradisjonelle beiterettigheter på andres eiendommer i Trollheimen.

Samtidig foreligger det nå til behandling et forslag til ny reindriftslov. I denne henvises til at for reindrift i Trollheimen gjelder reglene i lov av 21 desember 1984 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal. Dette er en viktig avgrensning, men tendensen i dokumentet er uansett den samme som i statsforvalterens prosjekt: Et utvalg med personer som hovedsak er knyttet til reindriftsnæringen foreslår omfattende endringer på bekostning av andre grunneiere. Et eksempel på dette er hvordan en særinteresse under dekke av reindriften prøver å ta seg til rette på andre områder, slik som: Rett til å hugge skog på annen manns eiendom, enerett på fiske og rett til elgjakt.

Etter vår oppfatning foreligger det her en betydelig risiko for at allmenne rettsprinsipper settes til side. Det burde ikke kreves en avansert rettferdighetssans for å forstå at slike planer er å gå langt over streken.

Vi finner derfor grunn til å advare mot den lempfeldighet som Haakon Nordseth, Oppdal Venstre, legger for dagen mot grunnleggende rettsprinsipper i OPP 21 desember. Nordseth advarer mot å dyrke gammel bitterhet og «utarmende spetakkel», men det er nettopp det han selv gjør gjennom sine forslag og skjønnmalende talemåter.

«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», sa Arnulf Øverland i sin tid. Å basere den fremtidige forvaltning av Trollheimen på å kjøre over en parts rettigheter, er ingen holdbar vei. Alternativet er bærekraftige løsninger basert på gjensidig respekt.

Oppdal 22. desember 2022

Storli Utmarkslag med støtte fra Lønset bondelag, Lønset grunneierlag og Trollheimen Søndre beitelag.