Da er gammelrådmannen «Sigmund den hardbalne» nok en gang på jakt etter skalpen min. Såpass tynn som jeg er i håret er vel verdien som trofé  svært begrenset, men den er åpenbart fortsatt jaktbar !

Denne gangen har jeg «urettmessig og på sviktende grunnlag» ment at det er plass til både bønder og samer innenfor våre  2500 kvadratkilometer med  gråstein og høyfjell.  Noe som forøvrig et flertall av Stortinget også mente forsommeren 1984, da de sikret beite til reindrifta i Trollheimen. Begrunnelsen til Stortinget var den samme som du - Sigmund - har tatt oss i lære om mange ganger. Du har med utestemme, skarpt blikk og løftet pekefinger påpekt følgende

 «Det som kjennetegner et godt demokrati er hvordan det håndterer sitt mindretall». Det kan virke som pensumet ditt har vært  inne til en omfattende revisjon. Regelen gjelder nå åpenbart bare det mindretallet som brøyter bort skiløyper. Det gjelder ikke de to små samefamiliene, som driver med rein i Trollheimen? Det er vanskelig å forstå - men jeg er jo ikke jurist

Derimot har jeg stor tro på at det er plass nok til et reinsdyr pr. kvadratkilometer i Trollheimen, da er det en kilometer til neste rein - alle veier. Det bør det faktisk være både hjerterom og husrom for i vårt felles høyfjell - men så var det denne eiendomsretten da. Den retten som bestemmer at når det står noen reinsbukker og graver i snøen på toppen av Kråkvasstind midtvinters, så er det på grensen av hva som kan tåles. Er ikke egentlig tiden inne til å gå videre nå?

Ja, jeg skal være ærlig, Sigmund, jeg hadde håpet og trodd på litt raushet der. Jeg syntes heller ikke det er helt urimelig å spørre pent om lov til å beite dette området på svarteste vinteren - selvsagt mot et vederlag.

Det er lett å  glemme at storsamfunnet leier gråstein, lav og kreklingrabber til den nette sum av en halv million årlig. Dette gjør vi for å sikre den sårbare sørsamisk kulturen og reindrifta i bygda vår. En halv million i leie til grunneierne. Det har bøndene samlet fått hvert år i trettito år. Seksten blanke millioner kroner - det er penger det og.

Det er utvilsomt plass til både noen langbeinte reinskrotter, ungnaut og sau i Oppdalsfjella - Hvis vi vil. Vi to skal ikke bruke tid på å være best i verken høyesterettsdommer, herredstyrevedtak eller tilleggslappelover. Derimot bør vi løfte blikket framover sammen.

Jeg er kompromissløs på at jeg ønsker en kombinasjon av et robust fjellandbruk og reindrift inn i framtida. Beiteressursene i høyfjellet sommer og vinter ivaretas på en elegant måte av reindrifta og tradisjonell beitenæring i et unikt samvirke. Hvis vi ikke ivaretar denne kulturen og kunnskapen, forsvinner plutselig den mest bærekraftige måtene å produsere mat på i landet vårt - og det på et blunk. Det har vi rett og slett ikke råd til - slik verden er i dag.

Vi må bare prise gudene, og alle andre, for at vi aldri lyktes i å «kjeppjage» den sørsamiske kultur og matproduksjon ut av bygda - på tross av en rekke helhjertede forsøk. Det blir stusselig uten disse høyfjellsfarende sambygdingene våre på Nerskogen. Akkurat like trist, som gjengrodde beiter og tomme fjøs i resten av bygda

Sigmund, FN ber oss produsere 60 % mere mat ved hjelp av stedegne ressurser. Det gjør vi ikke ved å dyrke gammel bitterhet og utarmende spetakkel. Det gjør vi ved å gi tradisjonell beitenæring og reindrift rammevilkår som gir de mulighet sammen til å ivareta og videreutvikle næringene sine.

Vi må huske at det som virkelig får oss til å bite negler - ikke er feil reinsdyr på feil sted til feil tid.  Det er den reelle frykten for at neste generasjon lar fjøset stå tomt, eller setter snøscooteren i garasjen og henger lassoen på veggen.

God Jul, Sigmund

Vennlig hilsen en som med nød og neppe har skalpen i behold

Haakon Nordseth

Oppdal Venstre