Råskap i Trollheimen

Haakon Nordseth peker på de valgte representantenes ansvar. Ved siden av styringsoppgaven har politikerne også et hovedansvar for at kommunen ivaretar borgernes demokratiske rettigheter i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser. Da blir politikernes holdning avgjørende, ikke flertallsmakten.

Jeg synes det er merkelig når Nordseth finner det høvelig å kalle det råskap når jeg påtaler kommunens brudd på de rettsprinsipper som gjelder for forvaltningsavgjørelser. Kommuneforvaltningens respekt for borgernes rettigheter ved slike avgjørelser er avslørende for politikernes demokratiske sinnelag.

Hvis politikerne som har den avgjørende makta ikke tar dette ansvaret, hvem skal da beskytte den enkelte borger og hans rettigheter?

Prinsippene som er avgjørende for rettssikkerheten i forvaltningen er legalitetsprinsippet (hjemmelskravet), egalitetsprinsippet (likhetsbehandlingen), forbudet mot å anvende nye bestemmelser med tilbakevirkende kraft. Brudd på disse prinsippene medfører ugyldige vedtak som hovedregel. I tillegg kommer kravet om en forsvarlig forvaltningsskikk. Det betyr at politikerne som handler på vegne av kommunen må følge folkeskikk i sin relasjon til de berørte i en forvaltningssak.

Det nevnes at Kommuneforvaltningen selvsagt er forpliktet til å følge avtaler mellom f.eks tiltakshaver og kommunen i plansaker. «Avtaler skal holdes, slik de er inngått», slik avtaleloven fastsetter. Dette gjelder selvsagt kommunen som organ likeså mye som den enkelte borger. Dessverre har jeg alt for mange ganger opplevd at representanter for kommunen synes å mene at kommunen med sin dominerende rolle, har en rett til ensidig å diktere, eller endre innholdet i en avtale, eller sågar fastsette nye «regler» i forhold til den enkelte borger. Dette er selvsagt helt ubrukbart og ulovlig!

Haakon Nordseth hevder ganske freidig at mine påstander er udokumenterte. Det er nå også en karakter å gi OPP!

Jeg skal nevne ett praktisk eksempel (fra flere saker) som tar utgangspunkt i forslag fra Nordseth, og vedtatt av bygningsrådet (også av kommunestyret) som illustrer at borgerne utsettes for ulovlig behandling og avgjørelser:

Rettsvirkningen av den vedtatte (og godkjente ) Arealdelen fremgår av plan- og bygningslovens § 11-6: ”Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak.” Det er politikernes ansvar å forvalte gjeldende Kommuneplan slik den er fastsatt bindende. Det betyr at forvalterne har plikt til å følge planen når de fatter avgjørelser, og de må selvsagt følge de aktuelle lovbestemmelser i plan- og bygningsloven, og de rettsprinsipper som er nevnt foran.

I pbl. § 12-1 fastsettes at ”Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel”.

Dessverre gjør ikke Oppdal kommune dette i nødvendig grad!

Men det er også fastslått i lovens § 12-8 at planleggingen kan utføres av private interessenter. Da holdes det et oppstartmøte der rammene og kommunens krav til hvordan planleggingen forlanges gjennomført, fastsettes. Lovens krav er at det settes opp protokollreferat fra dette møtet.

Dersom initiativtagerne aksepterer kommunens betingelser for planleggingen (inklusive både konkrete planløsninger og krav til planfaglig utførelse og styring av planleggingen), kan planprosessen starte. Følgende er fastslått i lovbestemmelsen: ”Finner kommunen at et privat planinitiativ ikke bør føre frem, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes. Slik beslutning må tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen, og hvis ikke annet er avtalt, senest like etter at oppstartsmøte er avholdt.”

Dersom kommunen ikke sier klart fra innen denne fristen, har kommunen inngått en avtale med initiativtagerne om at kommunen godtar planlegging i samsvar med denne avtalen. Og dersom planleggingen gjennomføres etter avtalen, og det ikke vedtas endring av kommuneplanens arealdel (NB! endringer krever samme prosedyre som ved revisjon av planen – og kan ikke gjennomføres ved lettvinte benkeforslag!) i den aktuelle perioden, eller det blir gitt nye lovebestemmelser i planleggingsperioden, er kommunen forpliktet til å fremme den ferdige planen for godkjenningsbehandling, eventuelt også fremme et alternativt forslag til reguleringsplan.

Det kommunen derimot ikke kan gjøre på en slik bakgrunn, er å nekte fremming av planforslaget (eventuelt med tillegg av alternaivt forslag) til sluttbehandling i samsvar med regelverket. Men det har kommunen vedtatt ulovlig flere ganger. Blir planen etter høringsrunde ikke vedtatt, skal kommunestyret sende forslaget tilbake med direktiv om forandringer før det til slutt legges fram for endelig godkjenning.

Bygningsrådet i Oppdal har i en rekke saker praktisert en merkelig avskjæring av planprosessen uten saklig grunn. Dersom bygningsrådet eller kommunestyret ikke har nektet å godta fremming av planforslaget innen den fristen som er satt (senest etter oppstartmøtet er avholdt), er kommunen, som påpekt, bundet av protokollen som en avtale, jfr. foran. Det er derfor helt meningsløst, og i klar strid med lovens bestemmelser, når kommunen og bygningsrådet i enkelte saker etter at årelang planlegging er gjennomført i samsvar med kommunens krav i oppstartmøtet, kaster seg over de intetanende initiativtagerne med avvisningsvedtak eller umulige krav som det slett ikke finnes hjemmel for! Det er råskap det, Haakon Nordseth.

Jeg spør igjen: Tar noen ansvaret for denne misbruken av forvaltningsmakta ? Hvem er i stand til å bygge opp tillit til kommunen etter slik behandling ?

Med hilsen Sigmund Fostad