Haakon Nordseth er en av de få jeg har sett som har uttalt seg med begeistring om plasseringen av lange, moderne bruer ute i det vi liker å kalle ”uberørt natur”. Et stort og ”veldig fint” eksempel er plasseringen av en 50 meter lang bru over Gravbekken på stien inn i Trollheimen.

Det var med undring jeg leste om Haakons begeistring for dette ”prosjektet” inne i fjellheimen. Egentlig trodde jeg at han oppfattet seg som programforpliktet til å ”beskytte” det uberørte i naturen.

Ofte har jeg sett ham ta fram de mest krigerske uttrykksformer ”for naturen” liksom, i gamle kulturlandskaper, og i allerede utbygde hyttefelt.

For ikke å snakke om hans outrerte motstand mot de utbyggere og byggeprosjekter i langt mere urbane strøk, som han, og Venstre, ikke liker.

Når det gjelder den ”flotte” brua over Gravbekken er det lett å få mistanke om at han og Venstre tenker som så; at ”hensikten helliger midlene”. Jeg tror at Haakon tar mål av seg til å utvide sin virksomhet på samme måte som stortrollet i eventyret om ”de tre bukkene Bruse”.

Haakon akter å stille under brua som Stortroll, godt forberedt til å stange alle som er uenige i hans forskjellige påfunn, ut i Gravbekken. Når han må være fraværende fra sitt skjul under brua, enten på grunn av nye, uhjemlede pålegg i Bygningsrådet, eller for å fortsette å lage bråstopp på blomstrende næringsvirksomhet i bygda, vil han engasjere en annen Storbukk hos ”sine venner samene” til å utøve nedstangingen.

Hensiktens betydning for forskjellen mellom rett og urett vil dermed fortsatt være fjern fra Haakons tankeverden

Fra spøk til alvor: Hva nå?

Jeg har spurt før, men jeg kan ikke se å ha fått noe svar som forteller hvordan Venstre og co akter sikre framtida i Oppdal. Jeg har også gjentatte ganger pekt på at vi har hatt ulivsår for rettssikkerheten i vår kommune, og det er ofte Venstre som har gått i bresjen for den tragiske tilstanden for demokratiet som vi har fått i vår kommune.

De enkeltmennesker som i demokratiets ånd skal beskyttes av lover og lovlig vedtatte bestemmelser, blir stadig vekk utsatt for overgrep av kommunepolitikere som tydeligvis ikke skjønner forskjellen på lovlig maktbruk gjennom styringssystemet og sin rolle som de øverste beskyttere av de lovfastsatte rettigheter for enkeltmennesker - det som kjennetegner om vi har et demokrati.

Eller beherskes vi kanskje allerede av et ”førerprinsipp”, som makteliten har lagt seg til i ly av pandemien? Det er i hvert fall klart at mange forhold må forbedres om vi ikke skal ende i et ytterligere uføre.

De siste beretningene om rettssikkerheten i kommuneforvaltningen er kommet på bordet. Hvem vil ta jobben med å bringe oss tilbake på sporet? Det vil ikke hjelpe hele tiden å skryte av hvor godt det går, og hvor bra alle ting er, så lenge makta brukes til overgrep og misbruk.

Hvem tar jobben med å sikre korrekt og fullstendig saksframstilling, åpenhet, og hjemlet maktbruk?

Sigmund Fostad