Lokaldemokrati og internasjonale forpliktelser

Norge har ratifisert to avtaler som forplikter oss internasjonalt i forsøket på å bevare planeten Tellus som et godt sted å være for fremtidige generasjoner av levende skapninger.

Parisavtalen (Klimaavtalen)

I henhold til Parisavtalen skal alle land melde inn oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norges klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp til 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene i samarbeid med EU. I Klimaloven er klimamålene for 2030 og 2050 lovfestet ( Lovdata, sist endret 2023-12-15-90). Lovene utgjør rammene for norsk klimapolitikk.

Montrealavtalen (Naturavtalen)

I henhold til denne avtalen, som Norge undertegnet i desember 2022, er målet å stoppe nedbygging og ødeleggelse av all natur av høy verdi innen 2030. I Aftenpostens lederartikkel 08.01. 2024: «Ikke lov å le av hytta» med undertittelen «Det trengs en langt sterkere politikk for å verne natur», står det blant annet: «Verdien av urørt natur må oppjusteres i norsk politikk. Det innebærer også inngrep i det kommunale selvstyret. Ny hyttebygging må begrenses. Det foreslåtte forbudet mot nedbygging av myr må vedtas snarest mulig. Samferdselsutbygging må skje mer skånsomt. I fjor kom en rapport fra Miljødirektoratet som foreslo blant annet avgift på arealbruk og større rett for staten til å gripe inn i utbyggingsplaner av klimahensyn .»

Begrensninger i det lokale selvstyret

Det er altså slik at Norge har ratifisert to avtaler som forplikter regjeringen til å føre en politikk som er i overensstemmelse med de internasjonale avtaler vi som nasjon har undertegnet. Men hvordan er det mulig for regjeringen å føre en slik forpliktende politikk uten å legge sterkere bånd på kommunene som skal stå for arealplanleggingen og forvaltningen av klimatiltak og naturbruk?

Det sier seg selv at fra nå av må det kommunale selvstyret innenfor miljøsektoren bli begrenset – for nå er det alvor dersom vi skal redde livet på kloden. Hva skal vi med demokrati dersom vi ikke har noe liv og natur å forvalte?

Demokrati er ingen garanti for riktige moralske valg. Det er målet som teller, og i denne sammenheng er det å etterlate planeten Tellus til våre etterkommere i en tilstand som vi kan være bekjent av.

Dessverre ser det mørkt ut for ettermælet til oss krigsbarna som nå går i avgangsklassen. I rettferdighetens navn burde det stå følgende på våre gravsteiner: Hun/han ødela planeten Tellus.

Helge Toftaker