Nå har de satt en pris på utmarksbeitet i de to fjellbygdene

Norsk mat og landbruk er aktuelt som aldri før. Denne uka samlet faglagene i bondenæringen over 500 mennesker til møte om norsk mat og mattrygghet i Oppdal kulturhus, der temaet blant annet var selvforsyning og ren mat.

Samlet 500 til protestmøte: Edel har startet en folkebevegelse

I Oppdal er det økt fokus på selvforsyning, nylig samlet Nasjonalparken Næringshage 150 deltagere på temamøte om grønnsaksdyrking. Flere aktører er på gang med å etablere markedshager.

Men for mange bønder er den viktigste ressursen utmarka.

70 prosent av kommunens areal er utmark, mens fulldyrka mark utgjør bare 1,9 prosent av kommunens totalareal.

Beste beite

Det er imidlertid press på de beste beiteområdene, for gode beiteområder er også aktuelle for hytteutbygging.

I 2016 advarte seniorforsker Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi kommunen mot å legge flere hyttefelt i gode beiteområder.

Han viste til regjeringens mål om at matproduksjonen skal økes med 20 prosent innen 2030, og at kommunene må tenke nøye gjennom hvordan arealene best kan brukes framover.

Han viste på kart at de rikeste beiteområdene i Oppdal også er store hytteområder, som Skaret, Stølen, Hornlia og Klettstølen.

Det er store forekomster av gras og urter med høy næringsverdi i fjellkommunen, og ett av de beste beiteområdene til fjells i Sør-Norge er Østfjella.

Feltarbeidet ble omgjort til et beitekart som kommunen fikk i 2016.

Verdien av utmarksbeitet

Med bakgrunn i tall fra ordningen «Organisert beitebruk» har Oppdal kommune nå regnet ut verdien på utmarksbeitet.

Tallene viser at beitet i utmarka nå utgjør en årlig verdi på 21,8 millioner kroner.

Tallene har man funnet ved å omgjøre det dyra spiser til såkalte fôrenheter. Deretter har man multiplisert antall fôrenheter med dagsbehovet, og kommet fram til følgende tall:

Fersk meningsmåling: Flertallet i bygda vil bremse hytteveksten

Det er antagelig et mildt anslag, for her har kommunen brukt 2022-tall. Og kostnadene har økt siden den gang.

– Hadde vi ikke hatt utmarka, ville det vært behov for to slåtter på 11 400 dekar dyrkamark for å produsere nok til å dekke behovet, sier Aalbu.

I det nylige arbeidet med beiteplanen i Rennebu kommune har også landbrukskontoret her laget en tilsvarende beregning. Der er den totale verdien på beitet beregnet til 11 086 440 kroner.

Totalt er det 16915 dyr på beite i Rennebu (2014–2021).

Slik ser tabellen for Rennebu ut:

Hun legger til at utmarka er viktig av mange årsaker.

– Det er verdifullt for verdiskapningen, det er verdifullt for oss som bor her, og for tilreisende og hyttegjester. Når landskapet holdes åpent og stiene tråkkes av ku og sau får man et godt utviklet stisystem. Kratt og skog ryddes naturlig, og det er noe helt annet enn om man skulle gått løs på det med maskiner, sier hun.

5 471 380 fôrenheter som utmarka utgjør, tilsvarer 34 200 rundballer.

Hytteutbygging: – I enkelte områder er det ønskelig med full stopp

Eksport-kommune

I Oppdal produserer bøndene mer mat enn innbyggerne klarer å spise selv, og dermed er det en eksport-kommune av landbruksprodukter, i følge fagleder i landbruk, miljø og kultur i Oppdal kommune, Gro Aalbu.

Tall fra landbrukskontoret viser at bøndene i bygda produserer følgende:

• 9 500 000 liter melk, som er et års forbruk til ca 115 800 personer.

• 1 060 tonn poteter , som er et års forbruk for 39 000 personer.

• 515 tonn storfekjøtt, som er et års forbruk til 36.000 personer

• 550 tonn lammekjøtt , som er et års forbruk til 165 000 personer

• 240 tonn egg , som er et års forbruk til 18 000 personer.

Lagde ny beiteplan: – Hovedutfordringer er hyttebyggingen

– Vi vil helst ha dyra på beite og ikke på nysådde plener ved hytta