Vi skal sammen redde villreinen, men vi gjør det ikke ved å ofre friluftslivet og allemannsretten.

Den europeiske villreinen har det ikke bra og finnes i dag nesten bare i Norge. Her hadde den tidligere store sammenhengende leveområder og kunne vandre fritt mellom gode beiter. Så kom veiene og jernbanene som skulle binde landet sammen, men som delte det opp for fjellets nomade. Deretter kom kraftutbyggingen som skulle bygge landet, men som demmet det ned for villreinen. I nyere tid fulgte hyttefeltene og alpinanleggene som skulle gi oss høyfjellsluksus og skape vekst i slunkne kommunekasser, men som spiste enda mer av villreinens områder. Sakte, men sikkert har villreinen blitt presset fra alle kanter. Nå står den igjen i et kjerneområde. Varsellampene er skrudd på, og denne uken mottar Klima- og miljødepartementet forslag til tiltaksplaner for seks sårbare villreinområder i Sør-Norge; Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta, Knutshø og Setesdal-Ryfylke/Austhei.

I de samme områdene kan man gå noen av Norges flotteste fjellturer, og her ligger også mange av DNTs hytter og stier. Derfor har beskyttelse av villreinen stått høyt på vår dagsorden i mange år. Vi har stengt hytter, flyttet stier, redusert åpningstider og lagt ned mye arbeid i å informere våre gjester og andre om hvordan de kan ta hensyn til villreinen. Gjennom turplanleggeren ut.no, som brukes av millioner, kan vi legge til rette for at folk velger bort turer på bestemte tider av året eller i særlig sårbare områder.

Likevel rammes DNTs tilbud og folks mulighet til å gå turer i fjellet hardt i forslagene som ligger på bordet. Ni DNT-hytter er foreslått stengt eller flyttet, og ytterligere fire hytter er forslått stengt i en fase to. I tillegg blir nesten 40 hytter berørt av redusert tilgjengelighet og strenge begrensninger i åpningstider.

Dette foreslås til tross for at DNT bare kan påvirke en liten del av aktiviteten i villreinområdene. For i motsetning til hva man skulle tro når man følger diskusjonen om villreinen, er det langt fra alle som bruker fjellet, som er DNT-medlemmer eller på vei til våre hytter. Statistikk fra hyttene våre i de aktuelle områdene viser at besøkstallene stort sett har vært stabile siden 70-tallet.

Det som først og fremst har endret seg over tid, er at presset på villreinens områder har økt gjennom bit-for-bit nedbygging av villreinens leveområder. Og en effekt av hyttebygging og reiselivsutvikling i randsonen til villreinområdene er at en del av stiene vi merker, blir brukt mer. Den trafikken forsvinner trolig ikke om DNT-hyttene stenger eller merkingen forsvinner.

DNTs arbeid for å drive et friluftsliv som ikke truer villreinen, er kontinuerlig, og vi er villige til å gjøre mer enn det vi allerede har gjort, også å stenge eller flytte utvalgte hytter og ruter. Men tiltakene må være forholdsmessige og kunnskapsbaserte. Går alle forslagene om nedskalering og stengning av DNTs tilbud som nå ligger på bordet, gjennom, står store deler av tilbudet i fjellet i Sør-Norge på spill. Med det står også den norske friluftskulturen på spill.

DNT frykter at økonomiske og private interesser knyttet til hyttebygging, reiseliv og annen vekst i kommunene veier tyngre enn verdiene som ligger i friluftsliv og naturopplevelser for alle når tiltakene for å beskytte villreinen bestemmes. Vi frykter at det ikke tas med i beregningen at stengte DNT-hytter kan bety mer telting og etterspørsel etter nye private hytter, og at nedlagte stier betyr flere turgåere utenfor rutene og mindre kontroll på ferdselen.

Vi krever derfor at beslutningene som tas, må være basert på kunnskap om villreinens behov og turgåernes ferdselsmønster. Målet må være å beskytte villreinen samtidig som vi tar vare på vår alles rett til å ferdes i naturen, vår kulturarv knyttet til friluftsliv og vår alles mulighet til store naturopplevelser i eget land.

DNT skal bidra med endringer av vårt tilbud der det er godt begrunnet, men vi forventer at kommuner og andre aktører gjør det samme. Da må hyttebygging, reiseliv, samferdsel, kraftutbygging, motorisert ferdsel, jakt, beite og all annen aktivitet i fjellet være med i regnestykket. Og ikke minst; staten må være villig til å velge de grepene som vil monne, som å legge veier i tunnel, selv om det i kroner og øre vil koste mer enn å ofre friluftslivet.

Skal vi lykkes med å redde villreinen, må alle som bruker villreinfjellet, ta grep nå.

Per Hanasand, styreleder i DNT, og Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT