Gjennom nyhetsoppslag og politiske innspill er det flere ganger stilt spørsmål rundt kulturskolen, særlig knyttet opp mot ventelister, innsyn og styring. Ventelisteproblematikken er tidligere blitt redegjort for i kommunestyret og kontrollutvalg. Likevel kan det virke som om en del misforståelser lever i beste velgående, og at elendighetsbeskrivelser dyrkes.

Så når ingen andre skryter av oss, så får vi gjøre det sjøl.

Etter første fulle driftsår av kulturskolen i foretaket (2008) var det i overkant av 200 elever, 70 på venteliste og 4,9 årsverk som administrerte og underviste. Ved siste årsskifte var det 5,1 årsverk som tok seg av 302 elever fordelt på 451 elevplasser, mens 81 søkere hadde ønske om 142 plasser. 35% av elevene i grunnskolen i Oppdal benytter seg av ett av tilbudene i kulturskolen. Landsgjennomsnittet er på 13%.

Ventelister

Når det kommer til ventelisten så er denne dynamisk og forandrer seg fra uke til uke. Vi har løpende opptak, men foretar det store opptaket i juni måned hvert år. Vi har førstegangssøkere og søkere som ønsker flere tilbud i kulturskolen.

Ved inntak prioriterer vi de som ikke har ett tilbud hos oss fra før, samt at søkeren må passe inn i de aldersinndelte gruppetilbudene våre. Vi har mange elever som forblir elever hos oss fra de er 8 til de er 18 år. Når elevene blir hos oss så lenge og ikke slutter, blir det heller ikke ledige elevplasser.

Ventelister er ikke et tegn på mislykka drift. Tvert imot; det er et signal om at vi er attraktive, elever ønsker seg hit og de blir værende.

Andre rammevilkår

Vi kan ikke bemanne kulturskolen med personell slik at vi til enhver tid tar unna alle toppene. Det blir som om Domus skulle kjøre med påskebemanning hele året. Det er selvsagt ulønnsomt. Det er heller ikke slik at det til enhver tid finnes personer som står klar til å ta en 6% stilling som lærer i treblås eller en 14% stilling for å undervise piano.

Situasjonen er heller ikke slik at det står ubegrenset med rom tilgjengelig. Alle aktuelle rom er i bruk hver ettermiddag og kveld mandag-torsdag. Allsalen, hvor vi tidligere leide ut til lag og organisasjoner og fikk leieinntekter, er nå brukt som dansesal, noe som ikke faktureres.

En annen viktig faktor er den dynamikken og de gode synergiene som ligger i det at den operative delene av kultur er samlet i et foretak. Vi møtes, vi prates, vi samarbeider, vi er en enhet som spiller på lag, er fleksible og får gode ting til å skje.

Utvidet tilbud

Siden oppstarten i 2007 har vi utviklet og utvidet tilbudet.

  • Danseskolen ble lagt til i 2015 og her er det siden da blitt et utvidet tilbud, særlig innen hip-hop.

  • Vi har utvidet tilbudet på fag som musikkteknologi og folkemusikk (fele og trekkspill).

  • Vi har kjørt tidsavgrensede tiltak som varierer fra år til år, som for eksempel unge arrangører, låtskriving, teknologi etc.

  • Vi deltar nå i veiledningsprogrammet for Norsk kulturskoleråd nettopp for å utvikle skolen videre

  • Kulturskolen har gått fra å være en tradisjonell individuell opplæringsarena, til å ta i bruk samspill og felles fremføringer

Dette har skjedd uten at det er tilført ekstra driftsmidler, men gjennom foretakets interne prioriteringer og overføringer.

Penga på bordet

Vi søkte om ekstra midler i 2019 for å gjøre ansettelser nettopp med tanke på å redusere ventelister. Vi fikk tildelt kr 600.000 i handlingsplanen, men dette trakk kommunestyret i fbm budsjettbehandlingen samme år. Da hadde vi allerede foretatt ansettelser. Vi løste dette ved å omdisponere egne midler.

Vi kan ansette flere og vi kan sikkert ta i bruk rom på andre adresser enn vår. Da må kommunestyret legge pengene på bordet. Det er det dessverre ingen signal på at de vil gjøre. Det vil si; det skal visst bli mer penger bare kulturskolen legges inn under kommunedirektøren og dersom det opprettes undervisning i matfag. Vi må bare innrømme at det har vi ingen tro på vil skje.

Kulturbegrepet

I et utvidet kulturbegrep så er det jo mye som kan legges inn under kulturskolen; matkultur, bygningskultur, idrettskultur, etc…Vi mener at kulturskolen ikke kan ikke romme dette, men konsentrere seg om og styrke de estetiske fagene, dvs musikk, dans, visuelle kunstfag, skapende skriving, teater og evt. tilgrensende aktiviteter som feks lyd og lys.

Og hvis vi tar en markedsmessig tilnærming; hvem er det som har etterspurt det foreslåtte matfaget? Når vi ikke får midler nok til å gjøre det vi vil innen de estetiske fag, hvorfor skal vi da etablere helt andre, dyrere og mer arbeidskrevende fag?

Styring

Så kan man videre spørre; hvorfor må det en omorganisering til, hva er det man vil inn og styre? Kommunestyret styrer jo allerede gjennom de styremedlemmer og det styre de selv har oppnevnt… Har de mistillit til noen?

I kommunens eierskapsmelding framgår det tydelig at hvis det er en organisasjonsform hvor kommunestyret har innflytelse, er det nettopp i kommunale foretak, sammenlignet med de 20-talls interkommunale selskap, aksjeselskap og stiftelser som kommunen ellers er involvert i.

Det levende kulturlivet og kulturskolen i Oppdal er en suksessfortelling. I siste kulturindeks (2021) er Oppdal rangert som nr 24 av norske kommuner. Vår organisering og vår drift har vært til inspirasjon og etterfølgelse for andre kulturhus i Norge. Det betyr ikke at vi er feilfrie eller at ting ikke kan rettes på.

Men vi har oppnådd gode resultater og god utvikling de siste 16 årene og med den organisering vi er en del av. En grunn til dette er at vi hele veien har vært opptatt av det aller viktigste; nemlig hvordan vi med fokus på mestring, utvikling og kreativitet kan gjøre skolen til et så godt sted som mulig for elevene.

Vi drøfter gjerne kulturskolen og husets utfordringer med bygdas politikere, og vi bidrar gjerne med forslag til videre utvikling. I stedet for å sitte i hvert vårt hus og kommunisere via lokalpressen, så kanskje vi skal møtes?!

Inge Lauritzen, daglig leder, Oppdal kulturhus KF Tone Norbeck, rektor, kulturskolen, Oppdal kulturhus KF