Kommunevalget er her og undertegnede hadde i utgangspunktet tenkt å sitte rolig i båten og la nye politikere få slippe til i det store mediebildet. Men så dukker det opp en sak som vi føler vi bør kommentere slik at flere blir litt mer opplyst.

Først litt bakgrunnsinformasjon: «Trollheimssaken» fra 80-tallet handlet om hvem som skulle ha beiterett i Trollheimen. Saken skapte stor debatt i mange år og kom helt til topps i Høyesterett der grunneierne vant. Det som videre skjedde var at Stortinget eksproprierte beiterettigheter til samene i Oppdal og utviklet en helt egen særlov som vi kjenner som Trollheimsloven.

I dag lever samer og grunneiere som gode kollegaer i landbruket. Alle har akseptert og forholder seg til Trollheimsloven. Grunneierne kontakter samene når tamrein kommer inn på dyrkamarka og vi løser de eventuelle utfordringer som oppstår.

I januar 2022 ble rapporten «Felles kunnskapsgrunnlag for beitebruken i Trollheimen» lagt fram til behandling i kommunestyret. Rapporten skapte stor debatt i mange ulike rom fordi konsekvensene av å vedta en slik rapport sannsynligvis vil gi store ringvirkninger for mange bønder i Oppdal. Og det er nå vi kommer til kjernen av det som er vårt tema i dette innlegget.: Rapporten ble ikke «vedtatt» eller «lagt til grunn», slik representanten Haakon Nordseth hevder. Rapporten ble tatt til orientering. Det står det klart og tydelig i vedtaket.

Trollheimsloven er en særlov for Oppdal som ikke skal opp til ny vurdering før i 2047. Det betyr at vi i utgangspunktet har god tid, kan senke skuldrene og fortsette det gode samarbeidet mellom alle beitebrukerne i Oppdal.

Slik vi ser det er det en vesentlig politisk og juridisk forskjell på det å vedta noe i en sak eller legge en rapport til grunn og det å ta en sak til orientering. Tar vi en sak til orientering forstår vi det som at rapporten ikke er juridisk bindende. Men vedtar vi noe vil ordene som står skrevet bli til handling.

Uansett interesser så ønsker vi alle et godt valg!

Kari Toftaker

John Torve

Oppdal Senterparti