Noen tanker rundt den politiske viljen til å bygge ned den fulldyrka jordlappen på Bjørkmoen.
Det var friske tak i kommunestyresalen når slaget om Bjørkmoen 5 stod. Vi i Venstre stiller oss undrende til hva vi som samlet kommunestyre egentlig drev med den dagen.
Her taper de matjordslaget
Dette er en reguleringsplan som har vært ute på høring, som kommunestyret skulle sluttbehandle. Det vil si at vi skulle bestemme om vi ville bygge ned den lille, men produktive åkerlappen med boliger, eller om den fortsatt skulle få lov å tjene bygda si som «matmor»
Vi sendte planen tilbake til kommunedirektøren i forrige runde. Vi var på ingen måte sikre på om det virkelig var nødvendig å bygge ned matjorda. Med et styrket jordvern, en krystallklar landbruksplan, et presset landbruk og et tydelig politisk skifte, holder ikke den nå aldrende kommunale arealplanen tritt med verden rundt seg. Da er det godt å vite at når kunnskap om framtida innhenter oss, kan vi politikere rett og slett velge å ikke bygge ned framtidsnyttige arealer som dette - det skulle vel egentlig bare mangle.
Bondelaget refser Sp for matjord-vedtak: – Jeg hadde forventet mer
På direkte spørsmål fra en av de som skulle besegle jordlappens skjebne, bekreftet kommunedirektøren at vi politikere stod fritt i å stoppe utbyggingen. Flere av oss pustet lettet ut, men litt for tidlig. Det ufattelige skjedde.
Det er lokalpolitikerne som bestemmer hvordan kommunens arealer skal brukes
Med en tilgjengelig tomtereserve på godt over 100 boligtomter, et stort antall ferdigregulerte leiligheter. Alt liggende utenfor matproduserende areal og sentrumsnært. Vi velger allikevel å bygge ned fulldyrka matjord. Den lille åkerlappens vinterfôrproduksjon var såvidt tullet inn i rundballplast, før vi slo kloa i den lille jordflekken. Det var kommunestyrets flertallsbeslutning den dagen. Trist, men faktisk sant!
Forutsigbarhet for utbygger ble det ropt på av flere. Hva med forutsigbarhet for de som har dyrka jord som arbeidsplass og næringsareal? Fjellandbruket vårt, som har vært så tydelige på at de ikke har et mål næringsareal å miste. De som sammen med oss har lagt ned en formidabel innsats i en landbruksplan for Oppdal 2023 - 2033. Den planen vi politikere vedtok med flotte ord og applaus i august i år. Den skulle gi forutsigbarhet for matprodusentene våre - trodde de. 15 uker holdt det løftet.
De sterkes rett gjelder - Bjørkmoen as hadde nok mer taletid i denne beslutningsprosessen enn hele resten av befolkningen til sammen. Det er nok betimelig å spørre oss selv hva vi skal gjøre for å få til den åpenheten og medvirkningen vi alle ønsker i en slik prosess. Henrik Vågen sitt innlegg om akkurat dette i kommunestyret, bør være en vekker for de fleste av oss. Her har vi en jobb å gjøre.
Trolig vil befolkningsveksten i Oppdal stagnere inn i framtida, med mange flere i gruppen over 70 år. Mange av oss, kommer ikke til å stå i stige og male nordvegger, måke snø, eller beskjære bærbusker på egen boligtomt. Vi kommer til å sitte i en lettstelt leilighet, ved en liten rentbrennende vedovn, med en kaffekopp og følge med på femmila i Kollen. Dette er kunnskap vi som politikere hadde tilgang til denne torsdagen. Kanskje vi burde avventet og sett hva behovet blir i framtida. Det hadde vi tid til.
Vi i Venstre syntes vi skylder et fortvilet landbruk, som allerede er i kne, en god forklaring, før ribba settes i ovnen og jula ringes inn.
Til alle sin orientering. All julematen vår starter med spiring i velpleid matjord og utmarksbeite, enten det er ribbe, pinnekjøtt, akevitt, eller moltkrem - med lutefisken som et hederlig unntak
God jul fra alle oss i Venstre
Åshild Megarden Ingrid Husdal Dørum Elisabeth Hals Hans Bøe Bård Skaslien Jonas Horvli Odin Sande Iver Vammervold Haakon Nordseth