– Møbelflipp EB heter ungdomsbedriften vi har etablert, sier Trym Haande Sørensen og Alf Berg Furseth.
Med seg i den nyetablerte bedriften har de Emil Rønning Myrhaug, og 14-åringene føler seg overbevist om at de har valgt seg noe som er verdt å satse på; særlig av hensyn til miljøet.
– I fjor ble det kastet 10 tonn møbler, mens bare 10 prosent ble resirkulert, sier Trym, og mener det må gå an å gjenbruke mye mer.
Derfor har de tre guttene ved Oppdal ungdomsskole, bestemt seg for at elevbedriften de har opprettet skal sette istand og reparere ødelagte møbler.
– Ideen med Møbelflipp er at vi skal ta inn møbler som vi fikser opp og selger, sier Trym.
– Vi har lyst til å gjøre det billig, sånn at folk heller kjøper brukt en nytt, legger Alf til.
Guttene viser til at ideen deres er med og oppfyller et av FNs bærekraftsmål. Og at de har kunnet sette ideen ut i livet, henger sammen med ungdomsskolens satsing på Ungt entreprenørskap.
På spørsmål om hvor guttene har planlagt å holde på med reparasjonsarbeidene, sier de:
– Foreløpig gjør vi reparasjonsarbeidet i sløyden på skolen, men vi vurderer å leie om pågangen blir stor og det blir behov for mer plass.
– Tanken er kanskje å tjene noen kroner på dette?
– Jo, vi har lyst til å tjene litt, svarer Alf, mens Trym utdyper at tanken er å bruke overskuddet til å kjøpe verktøy.
– Har dere noen erfaring med denne typen arbeid?
– Ja, jeg har snekret ganske mye, sier Trym, mens Alf forteller at han har lært en god del av sin farfar.
– Vi har fått inn to stoler som vi skal sette istand, sier guttene og forteller at de kan kontaktes via Instagram for oppdrag.
Stelys EB er navnet fire andre gutter på niendetrinnet har gitt til sin bedrift. Mens de førstnevnte har gjenbruk av møbler som grunnidé, er Stelys gjenbruk på en litt annen måte, ifølge Trym Storli Sæther, som har lederansvaret i ungdomsbedriften.
– Vi samler inn gamle stearinlysstubber og talg som vi støper om igjen og lager nye lys av. Da går de i en sirkel, og noen av lysene vi lager avgir duft.
– Sverre Grøtan har markedsansvaret i selskapet, og han forteller til OPP at de tente på Tryms idé. Det bekrefter Aslak Torve, som har økonomiansvaret i selskapet.
I tillegg til at han er nestleder i selskapet, forteller Kasper Guldberg at han er altmuligmann.
Trym forteller at han hadde tenkt på ideen en stund, og sier at de foreløpig ikke har kommet lenger enn til teststadiet. Når OPP vil høre mer om hva slags lys de tenker å lage, sier han at de begynner med en firkantformet modell.
– Så har vi damelys, sier han og viser en prøvemodell utformet tilsvarende en damekropp.
– Har dere laget støpeformene selv?
– Nei, de har vi fått tak i, så vi skal prøve å tjene tilbake pengene de kostet.
På spørsmål til Sverre Grøtan, om hvordan de har tenkt å selge produktene de lager, sier han:
– Vi har noen som vil kjøpe fra oss, som hoteller og kafeer og sånn. Oppdal turisthotell har bestilt 30 lys, så det får vi penger for. I tillegg er det mange enkeltpersoner som kjøper.
Kasper Gulberg opplyser at de så langt har tatt i bruk Instagram, Tiktok og Facebokk hvor de vil legge ut info om produktene og hvordan man kan komme i kontakt.
Guttene har ennå ikke brent seg på varm stearin, og sier de er forsiktige og tenker å bruke hansker, ifølge Trym.
– Har dere laget dere et salgsmål?
– Vi tror vi kan få inn 8 000 kroner; da blir profitten på cirka 7 000 kroner, om vi selger cirka 90 lys, sier Aslak.
– Har dere en plan for hva dere skal gjøre med pengene?
– Vi tenker at 20 prosent går til hver enkelt, og så lar vi resten gå til bedriften om vi skal kjøpe inn noe mer.
Hele niendetrinnet med
Inspektør Gunnhild Wennevold ved Oppdal ungdsomsskole forteller til OPP at hele niendetrinnet, som teller 97 elever, er involvert i Ungt entreprenørskap-prosjektet.
– Vi har delt inn elevbedriftene i tre kategorier, sier Wennevold, og lister opp temaene:
Trygg
Nyt
Bruk om
– Samtlige av elevbedriftene har fått eget navn, fortsetter hun, og forteller at elevene har hatt 40 timer på seg til å jobbe med sine respektive bedriftskonsept.
Ni av de til sammen 26 elevbedriftene, hadde etablert seg innenfor Nyt-kategorien. Deriblant «Banan bro´s», ved Victoria Aasen Bell, Vilde Strypet, Tamara Ivanovic og Ida Kleven.
– Det kastes veldig mange bananer. Selv om de er brune kan de spises, og derfor har vi dratt til butikkene og fått brune bananer som vi har i bakverk vi selv baker, forteller Victoria.
Ida skyter inn at de baker på bestilling, og sier det er mulig å bestille via Facebook eller på Instagram.
Også på nabobordet i utstillingsrommet elevene har rigget seg til i på ungdomsskolen, handler det om bananer.
Laget egen promo-låt
Ungdomsbedriften som har fått navnet «Banana bite» har valgt en litt annen form for produksjon.
– Vi har fått brune bananer i butikken som vi har kuttet opp i skiver som vi tørker i et tørkeapparat. Vi lager snacks av skivene, og har tre varianter. To er dyppet i lys eller mørk sjokolade, mens den tredje er naturell, forteller Ai Ni Tun December. Med seg på gruppa har hun Marie Holten, Pernille Christiansdatter Jørgensen, og Nina Kristin Øien.
For å tiltrekke seg ekstra oppmerksomhet har jentene for anledning iført seg hver sin gullhatt, og dessuten lage en egen promolåt der de markedsfører produktene sine.
Utgått på dato
I andre enden av rommet står gutta bak «Reste Tiær´n EB». Også her handler om det om smak, og guttene sier de er opptatt av å få opp kvalitetsnivået på skolematen.
– Derfor har vi laget Reste Tiær´n, forteller Thomas White om det som er ei tortillalefse fylt med grønnsaker og kylling.
– Vi bruker grønnsaker som holder på å gå ut på dato, sier gruppa, som foruten Thomas består av Felix Zahl, Teodor Moren-Tøndel og Joachim Hassel Olsen.
Ved nabobordet luker det godt fra «Johns friterte kylling». Også her er ideen bedre skolemat, ifølge John Julius Furunes, Sigurd Lundaløkk Loe og Johan Skaug Stensem.
Guttene forteller at de lager friterte kyllingklubber og chips fra lokal potet.
– Og så har vi hjemmelaget dip.
Ved det neste bordet står Simon Tjemsland og Oliver Thyve.
– Vi vil at skolevene skal kunne spise mindre av prosessert mat, sier Simon og foreller til OPP at ungdomsbedriften de har kalt «Furskunt Baguett».
– Råvarene er norske, med norsk ost, norsk skinke og norsk smør, sier Oliver, og forteller at de hittil har solgt alt de har produsert.
– De koster 15 kroner stykket, det er ikke mer enn en hva en tyggis koster.
Ull er gull
Det mener Natalie Sundsethaug, Eline Farstad og Amalie Dørum Dale. De tre jentene forteller at de helt bevisst har valgt lokalprodusert garn, som de strikker votter av på bestilling.
– Ideen er at vi skal lage noe som er kortreist. Vi strikker sjøl og tar imot forhåndsbestillng
Kortreist er også skjærfjølene Levin Riise Klevstuen og Einar Loe lager og selger.
– Vi fikk bare ideen, og lager dem på sløyden. Vi tar imot bestilling og har en modell med- og en uten knivholder, forteller guttene til OPP.
Vil redusere ensomhet
Innenfor kategorien Trygg har «Eldrehjelpen» rigget opp to bord». Der står Ragna Hoel, Sandra Hojem Vognild og Jessie Haugan, som forteller at de allerede har fått oppleve at planen fungerer slik de håpet.
– Vi ønsker å redusere ensomhet og dro til Boas for å møte de eldre og gjøre noe sammen med dem. Vi tok med noen brettspill og spilte med de eldre, og når vi var igang, begynte praten å gå. De eldre syntes dette var så trivelig at de lurte på om vi ville komme tilbake, forteller Ragna.
Også ved nabobordet har de satt de eldre i fokus. Det er Malak Bilal Almethiab og Rahmo Mohamed Abdullahi som har bestemt seg for at de vil ta med seg noe godt når de besøker de eldre.
– Vi har med tradisjonsmat fra Syria og Somalia som mødrene våre lager, forteller elevene som ellers har besøkt eldre på Boas for sosial omgang der også brettspill og ellers hyggelige samtaler inngikk.
Tre til fylkesfinale
Disse gikk videre til fylkesfinalen med følgende begrunnelse fra juryen:
«Saumvækjan UB» i kategorien Brukom:
Tydelig profil, samarbeid med en annen elevbedrift. God progresjon fra ideutviklingen til veiledning og har tydelig tatt til seg veiledningen de fikk av mentorene. Gode inntjeningsmuligheter, Ideen er tjenestebasert og viktig ift nåtiden og håndverk. Dette er ferdigheter som forsvinner om ikke de videreføres og nå læres ferdighetene fra den yngre generasjonen.
«Banana Bite» i kategorien Nyt:
Nytenkende bedrift. bærekraft i alle ledd fra innpakning til produkt. Tydelig plan for markedsføring. Målgruppen er voksne. Flott presentasjon og stand. Et holdbart produkt som varer.
I kategorien Trygg, sendte juryen «Glede eldre» til topps, med følgende begrunnelse:
Fin stand og fin logo, tar et viktig sosialt ansvar, hjertefølt engasjement og tydelig at ungdommene brenner for tjenesten ved å glede eldre. Elevene oppfyller ellers kriteriene om aktivitetsskapende aktivitet som gir målgruppen bedring innen trivsel og hilse. God mat og et viktig bidrag i kulturell brobygging.
Imponert rådgiver
I tillegg til å gå videre til fylkesfinalen, ble de tre gruppene belønnet med 1000 kroner hver.
Hver sin finalebillett fikk også Oppdalkasser og Stelys.
Marte Aas, rådgiver for ungt entreprenørskap og ansvarlig for innføringen av opplegget ved ungdomsskolen i Oppdal sier dette om elevenes innsats:
– Jeg er kjempeimponert. Tidligere foregikk dette på videregående; i år er første gang elevene på Oppdal ungdomsskole gjennomfører dette. Jeg er utrolig imponert over elevbedriftene. Det lover godt for framtidas arbeidsliv i Oppdal!