– Regjeringa var ikke villig til å betale det koster å sikre jordbruk i hele landet, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
Regjeringspartiene Sp og Ap samarbeider vanligvis tett med SV i Stortinget, men denne gangen gikk de til Høyre og Venstre for å få flertall om hvordan bøndenes inntekt skal beregnes.
Dette blir et viktig grunnlag for en planlagt opptrapping for å tette gapet mellom inntektene til bønder og andre grupper.
Lærere og sykepleiere
Nå skal bøndenes inntekter sammenlignes med lærere og sykepleiere istedenfor industriarbeidere.
Inntektsgapet skal tettes innen 2027
Selvforsyningen skal øke fra 40 til 50 prosent.
I tillegg skal dyra skal spise mer grovfôr og gress istedenfor kraftfôr.
Samlet 500 til protestmøte: Edel har startet en folkebevegelse
– Det som vi har flertall for i næringskomiteen, er en svært ambisiøs stortingsmelding på vegne av norsk landbruk, sa landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) til NTB like over midnatt natt til fredag.
Kort tid i forveien hadde næringskomiteen avsluttet møtet hvor enigheten ble inngått. SV mener løsningen er dårlig.
– Regjeringspartiene var rett og slett ikke villig til å gjøre det som skal til for å få i gang en skikkelig opptrapping og økt selvforsyning for Norge. Dermed blir det en halvhjertet satsing, som ikke vil kunne snu den negative trenden vi ser i jordbruket i dag, hvor mange bruk rundt om i landet legger ned, og hvor dyrket mark gror igjen, sier Fylkesnes.
KrF: – Mageplask
Regjeringen har fått støtte fra ulike partier til ulike deler av forslaget. Men verken KrF, SV, Rødt eller MDG ville stille seg bak den nye modellen for beregning av bondens inntekt.
– Dette er et skikkelig mageplask, sier KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad.
Hun sier at de var konstruktive i forhandlingene.
– Når regjeringen nå heller finner flertall ute til høyre og ikke gir noen verdens ting på verken timetall, normering eller kapitalavkastning må jeg rett og slett si at jeg blir svært sjokkert og lei meg på bondens vegne, sier hun.
– En bøtte isvann i hodet på bøndene
Heller ikke MDGs Rasmus Hansson er fornøyd.
– Jeg skjønner ikke hvordan bønder kan stemme Senterpartiet etter dette, sier han, og tilføyer:
– Stortingsflertallet gir bøndene masse forventninger pluss en diger bøtte isvann i hodet.
Rødts Geir Jørgensen sier regjeringspartiene bruker et tallgrunnlag som bondeorganisasjonene er uenig i. De vender ryggen til bønder og egne velgere, mener han.
– Vi skal holde regjeringspartiene knallhardt i ørene framover for å sikre at de legger pengene på bordet i jordbruksoppgjøret, både denne våren og kommende år, til bønder har fått inntekt å leve av, sier han.
Bondelaget forsøker å få endring i siste liten
Norges Bondelag er svært skuffet og varsler kamp for å inn endringer før meldingen skal voteres over i Stortinget neste torsdag.
Stortinget må bruke tiden fram til da på å samle seg om å forbedre tallgrunnlaget, mener leder Bjørn Gimming. Han kaller innstillingen uklar og spinkel.
– Det er ikke lett å forstå at ett flertall er enige om tallgrunnlaget og et annet om tidsplan for opptrapping, sier han.
– Venstresiden er med på en opptrapping som regjeringa og høyresiden legger premissene for. Det er et paradoks at de partiene som sikrer flertall for en ny metode å regne ut bondens inntekt, har lave ambisjoner for gjennomføring av opptrapping. Dette skaper utrygghet hos bøndene, fortsetter han.
Vil at flere velger norske varer
Regjeringens plan for å øke selvforsyningen har bred støtte.
– Hovedstrategien er at vi skal få flere til å velge norske varer. Vi skal greie å produsere mer av plantematen og sørge for at dyra spiser mer gress på beite. Så skal kraftfor blir mer norsk, sier Pollestad.
Da Pollestad presenterte politikken, understreket han at planene forutsetter at forbrukere vil ha norske varer og at produksjonen må være lønnsom.
– Oppfølging av strategien må skje i samarbeid mellom staten og alle ledd i verdikjeden for mat, sa han.
Venstre og Høyre skriver i en felles pressemelding at de er fornøyd med å inngå et samarbeid om en «ny og mer moderne kurs i landbrukspolitikken».
Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget 18. april.
|