Magnus Grøtan Heggstad, bondelagsleder på Lønset, blir nesten fortvilet i stemmen når han skal kommentere Mattilsynets utspill om at det er for mye lidelse blant dyrene på utmarksbeite og at man ønsker tiltak for å redusere tapene.
- Hva er det de egentlig forventer av oss? spør Heggstad, som selv er melke- og storfebonde, men som har stor sympati med sauebøndene som saken først og fremst gjelder.
- Bøndene blir jo nesten fremstilt som kriminelle, de påstår at vi ikke bryr oss om og passer på dyrene våre, og dette blir enda et slag i magen for dem som har opplevd store tap den siste tiden.
Heggstad forteller at det ikke er færre sauer i fjellet, men større besetninger per bonde.
- Det sier seg selv at det blir mer for én mann å passe på når bestanden blir større, samtidig som sauen ikke er like mye flokkdyr som før slik at den sprer seg utover et større område. Når man har 500 vinterfora sauer så slipper man 1500 dyr ut i fjellet og det er mye på passe på.
- Kan man ikke bare ansette folk til å se etter dyrene?
- Bøndene gjeter sauene og går timevis i fjellet hver sommer, forklarer Heggstad.
- Flere bønder går sammen om jobben slik at man har ansvaret for visse uker. Skal man begynne å ansette folk for å gå i fjellet en hel sommer spiser det opp hele fortjenesten, forteller bondelagslederen. Han tror ikke den jevne forbruker er villig til å betale den økte prisen for sauekjøttet som flere ansatte ville måtte føre til.
- Det er faktisk en tragedie også for oss når vi mister dyr, og det er slitsomt at man ikke blir trodd når man gjør alt man kan for å redusere tapene. For meg blir det et tankeparadoks hvor stor risiko vi skal være villige til å ta, for å kunne utnytte utmarksbeitene våre. I et internasjonalt perspektiv er vi egentlig svært heldige som kan ha dyrene gående ute på beite fire–fem måneder. Må vi ta hjem dyrene betyr det større smittefare, økt bruk av kraftfôr og en annen kvalitet på kjøttet, mener bondelagsleder Magnus Grøtte Heggstad.