Fem grunneiere langs Gjevilvassvegen varsler at samtykkeerklæring ikke vil bli gitt, og at eventuelle vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse vil bli påklaget.
Enten ved at samtligere grunneiere og rettighetshavere som er berørt gir samtykke til å anlegge skispor, eller ved at kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon i møte 14. desember. Et vedtak som kan resultere i at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan gi samtykke til forhåndstiltredelse.
Begge alternative løsninger krever at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avviser klagen, og stadfester Områdereguleringsplan for Gjevilvassveiene.
Nei til samtykke, og vil påklage vedtak
Kommunens ønske om å få preparert skispor på Gjevilvassvegen allerede i vinter vil nå stanses av fem grunneiere.
I et brev datert i dag 29. november gir advokat Ivar Chr. Andersskog et klart svar til kommunen:
- De fem grunneierne han representerer vil ikke gi samtykke-erklæring om skiløypepreparering
- Et eventuelt ekspropriasjonsvedtak vil bli påklaget
- Et eventuelt vedtak om forhåndstiltredelse vil bli påklaget
- Brøyting vil finne sted frem til vedtak om forhåndstiltredelse er fattet og ansees som gyldig
- Forhåndstiltredelse kan ikke gjennomføres før gyldig ekspropriasjonsvedtak foreligger, og skjønnsbegjæring er fremmet for tingretten
- Oppdal kommune har ikke tatt initiativ til å søke minnelig løsning, og manglende forhandlinger vil bli anført som klagegrunn
- Antyder advokatutgifter og erstatningskrav og på flere titalls millioner til grunneiere ved en ekspropriasjon
Her kan du lese hele brevet til Oppdal kommune fra Advokatfirmaet Nidaros DA ved advokat Ivar Chr. Andersskog:
Det vises til deres brev av 17.11.2016, hvor det både spørres om tiltredelse samtykke, og hvor det gis forhåndsvarsel om ekspropriasjon, samt varsel etter Oreigningslovens § 28.
På vegne av:
- Haldor Toftaker,
- Arnhild og Geir Jacobsen,
- Ame Rolvsjord,
- Audun Vognild,
- Per Henrik Vognild,
meddeles herved Oppdal kommune at samtykke-erklæring ikke vil bli gitt.
Kommunen varsles også om at et eventuelt ekspropriasjonsvedtak vil bli påklaget, og det samme vil skje ved et eventuelt vedtak om forhåndstiltredelse .
En gjør her oppmerksom på at forhåndstiltredelse ikke kan gjennomføres før gyldig ekspropriasjonsvedtak og skjønnsbegjæring er tatt ut.
Varsel etter oreigningsloven § 28
I brev av 17.11.2016 er det gitt varsel med hjemmel i Oreigningslovens § 28. I forbindelse med varslet er det uttalt følgende, sitat:
«Dette innebærer at det nå bl.a vil være i strid med loven å brøyte veiene.»
En anfører her at Oppdal kommune har en feil tolkning av Oreigningslovens § 28.
Det er riktig at Oreigningsloven § 28 setter visse skranker for grunneiers/rettighetshavers fysiske og rettslige råderett over kommende ekspropriasjonsobjekt.
Hovedessensen i O § 28 er at grunneier ikke må gjennomføre tiltak på ekspropriasjonsobjektet som kan fordyre gjennomføringen av en senere ekspropriasjon.
Det må være klart at brøyting i denne forbindelse ikke medfører noen fordyring av en senere ekspropriasjon.
Som vi har påpekt tidligere ble Gjevillvassveiene helårs næringsveier etter Driva-kraftutbyggingen. Dette er bekreftet gjennom rettskraftig dom.
Selv om reguleringsplanen ble vedtatt ( men senere påklaget), vil ikke reguleringsplanen gripe inn i eksisterende og lovlig virksomhet, jfr. Pbl § 12-4 som lyder:
§ 12-4. Rettsvirkning av reguleringsplan
"En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12-13."
Reguleringsplanen har kun virkning for «framtidig arealbruk» og «nye tiltak». Dette vil si at lovlig bruk som har skjedd før stadfestelsen, fortsatt vil være lovlig bruk, inntil kommunen beslutter rettslig gjennomføring av reguleringsplanens bestemmelser (dvs. ekspropriasjon og vedtak om forhåndstiltredelse).
Grunneier/rettighetshaver har anledning til å benytte ekspropriasjonsobjektet på samme lovlige måte som tidligere, frem til vedtak om forhåndstiltredelse er fattet.
Dette er helt elementær juss. Når bl.a Statens vegvesen skal erverve dyrka mark til veigrunn, har selvfølgelig grunneier rett til å dyrke dyrka marka helt frem til vedtak om forhåndstiltredelse. Men grunneier kan ikke nytte dyrka marka til annet formål, eller legge om produksjonsformen (f.eks fra kom til bringebær) etter at varsel etter Oreigningsloven er gitt. Men samme produksjon kan utføres helt frem til vedtak om forhåndstiltredelse.
Brøyting av en helårsvei må klart ansees som lovlig, og har vært utført tidligere, senest sesongen 2015/16. En meddeler herved at helårsveien ikke vil bli benyttet til noe annet enn helårsvei ( men vil selvfølgelig bli benyttet som helårsvei). Det vil heller ikke bli iverksatt noen juridisk eller faktisk omdisponering av veien. Veien vil derfor være fullt brukbar som skiløype - hvis og eventuelt når -kommunen får effektuert et eventuelt ekspropriasjonsvedtak.
Oppdal kommune varsles derfor om at brøyting vil finne sted frem til vedtak om forhåndstiltredelse er fattet og ansees gyldig.
Som tidligere nevnt kan vedtak om forhåndstiltredelse ikke gjennomføres før gyldig ekspropriasjonsvedtak foreligger, og skjønnsbegjæring er fremmet for Sør-Trøndelag tingrett. Slikt vedtak kan neppe forventes før etter årets vintersesong.
Varsel om ekspropriasion
Sentrale vurderingsmomenter for gjennomføring av ekspropriasjon, inneholder både prosessuelle og materielle skranker.
Når det gjelder de prosessuelle skrankene vil en her påpeke at eksproprianten skal forsøke å komme frem til minnelig løsning med ekspropriatene før ekspropriasjonsvedtak fattes. Disse forsøk på minnelig løsning omfatter ikke bare samtykke til gjennomføring av tiltaket, men også forsøk på minnelig løsning m.h.t. erstatningsrettslig oppgjør.
En kan ikke se at Oppdal kommune som ekspropriant har gjennomført noe forsøk på å invitere eller på annen måte å søke minnelig løsning for mine parter etter kommunens klagebehandling av reguleringsplanen. Man kan dermed stille spørsmål om grunnlaget for å fatte vedtak om ekspropriasjon er tilstede.
Hvis slikt initiativ ikke blir tatt av kommunen, vil manglende forhandlinger bli anført som klagegrunn.
Selve reguleringsplanen er klaget inn for Fylkesmannen og endelig vedtak foreligger pr.dags dato ikke. Det er ikke søkt om oppsettende virkning av klagen, da vinterbrøyting av helårsvei vil være lovlig - også i relasjon til 0 § 28 - frem til vedtak om forhåndstiltredelse foreligger. Det er derfor ingen saklig grunn for å søke om oppsettende virkning, men kommunen tar en risiko, hvis de fatter ekspropriasjonsvedtak før en eventuell stadfestelse av reguleringsplanen.
Når det gjelder de materielle vilkår for gjennomføring av ekspropriasjon, er Oreigningsloven § 2, 2 ledd klar på at et ekspropriasjonsvedtak «tvillaust er til meir gang enn skade».
Det anføres fra denne side at et ekspropriasjonsvedtak er til vesentlig skade for flere av rettighetshaverne.
Det økonomiske tap ( utleie av seter, hytte mm.) for disse 5 rettighetshavere, ligger i størrelsesorden opp mot ca 200.000,- pr år. Kapitalisert med 4 % utgjør dette 10 mill.
I tillegg vil det være et omfattende tap knyttet til skogproduksjonen. Også dette tap kan fort beløpe seg til x-antall millioner. Det er kun foretatt skogregistreringen for mine 5 parter. I en eventuell skjønn må kommunen innfinnes seg med å dekke kostnadene til en full skogregistrering for samtlige rettighetshavere som fremsetter økonomisk erstatningskrav.
Dette er kun forsiktig tapsberegning for 5 rettighetshavere. Svært mange av de øvrige rettighetshavere vil fremsette økonomiske erstatningskrav, som i sum kan beløpe seg til flere millioner.
Disse tap må veies opp mot fordelen av å benytte veien som skiløype. Inn i en slik vurdering vil alternativene traseer veie tungt. Vi har tidligere anført at det er fullt mulig å etablere skiløype, både i øvre og nedre trasse.
Nedre trase er planert som skiløype og har vært benyttet som skiløype. Et inngrep i grunneiers rettigheter for å få etablert skiløype på nedre trasse, er vesentlig mindre enn de økonomiske konsekvensene ekspropriasjon på veien medfører.
Også øvre trasse vil være et godt alternativ, og som kan medføre at det rettslige grunnlaget for ekspropriasjon ikke er tilstede. Hvis kommunen ville ha akseptert at skiløypa kunne ha hatt sidehelling ( slik den har på de fleste løypenett), ville både Fylkesmann og Fylkeskommunen ha akseptert traseen.
De aller fleste grunneiere som blir berørt av øvre trase, har stilt seg positiv til dette, slik at tvangsinngrep ville kun ha berørt noen få grunneiere, og hvor kostnadene med gjennomføring av en ekspropriasjon ville ha blitt minimalisert.
Det anføres derfor at vilkårene i Oregningslovens § 2, 2 ledd ikke tilstede til gjennomføring av et ekspropriasjonsvedtak.
Økonomiske konsekvenser for kommunen
Oppdal kommune må i videre arbeid være klar over de økonomiske konsekvenser dette får for kommunebudsjettet.
For det første påløper nå advokatutgifter. Dette følger av Oreigningslovens § 15, hvor grunneier/rettighetshavere har anledning til å benytte juridisk bistand - på kommunens bekostning - i ekspropriasjonssaken.
Videre vil alle kostnader knyttet til et rettslig skjønn bli belastet kommunen. Dette omfatter både utgifter til skjønnsretten og til grunneiernes/rettighetshavernes prosessfullmektiger. Dette vil fort kunne beløpe seg til mange hundre tusen kroner.
I tillegg vil Oppdal kommune bli erstatningsansvarlig hvis ekspropriasjon gjennomføres, enten i form av vederlag etter Vederlagsloven (hvis planen skulle bli gjennomført) eller etter de erstatningsrettslige regler (hvis kommunen finner ut at det blir for dyrt å gjennomføre planen )
Som tidligere nevnt foreligger alternative skiløyper, og hvor de fleste grunneiere/rettighetshavere har gitt tilbakemelding til kommunen om både avståelse av rettigheter til etablering av skiløype og fysisk bistand i form av anleggsbidrag for etablering av skiløype. En gjør her oppmerksom på at grunneierne/rettighetshaverne er villig til å inngå 40-års avtaler, slik at kommunen har anledning til å søke Tippemidler for etablering av den Øvre trasse.