Med en kaffekopp i hånden sitter sau- og potetbonde Nils Erik Sandblost inne på kjøkkenet hjemme på gården Vassleggen i Oppdal. Lamminga nærmer seg slutten og nå er han i full gang med potetsettinga.

32-åringen leier totalt seks åkrer rundt om i Oppdal hvor han setter fjellmandelen. Da Opdalingen tok en prat med han på Kristi himmelfartsdag hadde han satt poteter på halvparten av jordene.

– I år satte vi de første potetene 20. mai. Normalt gjør vi det 18. mai, men det har vært for bløtt på jordene til at vi har sluppet til med maskinene, forteller oppdalsbonden til Opdalingen.

Verdifull kontrakt med Bama

Han har vært i kontakt med flere potetbønder i Oppdal som har måttet utsette potetsettingen på grunn av vær og vind.

– Jeg vil ikke si at det er kritisk, men det er veldig viktig å få satt poteten så tidlig som mulig. Det er en kort vekstsesong og vi er avhengig av å komme i gang med opptakingen i starten på september, sier han.

Gjennom Bama Gruppen selges fjellmandelen til Sandblost i butikker over hele Midt-Norge.

– Kontrakten med Bama er gull verdt. Jeg driver også med litt privatsalg, men det er veldig lite i forhold, forteller Sandblost.

Jobbet som elektriker i 14 år

I tillegg til potetnæringa har Sandblost rundt 140 vinterfôrede sau. For det meste har han pelssau, men han har også litt spælsau.

– Årets lamming har gått kjempebra. Etter en sen vår har vi endelig fått sluppet dyra ut på beite. Med det bløte været som har vært blir det i hvert fall godt beite, sier han.

Sandblost er egentlig utdannet elektriker. I 2002 startet han å jobbe hos Oppdal Elektro. Her var han i hele tolv år før han gikk over til Vitnett. Men planen var hele tiden at han skulle ta over hjemgården. 1. januar 2016 tok han over gården etter sin far.

– Jeg var veldig klar for å ta over gården for halvannet år siden. Jeg hadde forberedt meg over lengre tid. Helt siden jeg var liten har jeg vært med i fjøset, satt potet og kjørt traktor, forteller Sandblost.

Skryter av bondemiljøet i Oppdal

– Hvordan merker du forskjellen på bondeyrket og den tidligere jobben som elektriker?

– Den største forskjellen er at det er veldig variert å være bonde. Det er den beste jobben jeg har hatt så langt. Det er en livsstil, og ikke det samme som å være ansatt i en bedrift. Man følger ikke klokken på samme måte, men er mer opptatt av værmeldingene, sier han.

– Jeg trives godt med å være bonde. Det er sesongarbeidet som er en del av sjarmen, legger han til.

Sandblost skryter av et stort og aktivt miljø blant bøndene i Oppdal.

– Det er unikt at det finnes så mange unge bønder i bygda. Det at landbruket her er så aktivt, gjør nok at det blir lettere for andre å starte opp med gårdsdrift, sier han og smiler.

Oppdalingen deltar på agronomkurs for å møte andre i bransjen og skaffe seg verdifull kunnskap.

– Det er et kjempebra tilbud for både yngre og eldre bønder. Som i andre bransjer er det stor utvikling i landbruket også, forteller Sandblost.

Sau- og potetbonde Nils Erik Sandblost hjemme på kjøkkenet på Vassleggen gård i Oppdal. Foto: Fredrik B. Lange