Det var rett og slett et krav fra Opdals Sparebank om at den oppdalsfødte orgelbyggeren Martin Lønseth i Steinkjer skulle få bygge orgelet, fortalte Adresseavisen 29. juni 1931.
Banken var innstilt på å gi 5000 kroner til orgelløftet.
For Lønseth var det en gammel «ungdomsdrøm» å få bygge nytt orgel til Oppdal kirke, skriver Odd Gunnar Jære Hoel i sin artikkel i Bøgda vår 2006 om den evnerike orgelbyggeren.
Det kunne ha blitt med drømmen. Orgelkomiteen for Oppdal fikk nemlig tilbud om å kjøpe et brukt orgel for halve prisen av den Lønseth måtte ha.
Jære Hoel forteller at Martin Lønseth satte mye inn på å få orgelavtalen i Oppdal.
Det var et orgel i Oppdal kirke allerede, men dette orgelet var lite, det hadde kun fire stemmer. Det hadde dessuten gjort tjeneste siden 1870-årene, og var nå blitt så skrøpelig at et nytt orgel måtte anskaffes, ifølge Adresseavisen.
Lønseths orgel ble tatt i bruk i 1935. Det evnet imidlertid ikke å begeistre kirkens organister. Tønnes Braut, som var organist i Oppdal kirke da Lønseth-orgelet ble bygd og til han døde i 1945, var ikke fornøyd med klangen i nyorgelet. Det var heller ikke John I. Vognild, som var organistvikar fra 1946 og utover.
Lønseth-orgelet var i bruk i 33 år, til 1968.
Trolig slapp Martin Lønseth å få negative tilbakemeldinger om orgelet i Oppdal kirke. Han døde året etter at orgelet ble tatt i bruk, i 1936, nær 75 år gammel. Det «gledet ham ikke minst at han blev overdratt byggingen av nytt orgel til sin fødebygds kirke», skrev Nationen i sitt minneord.