SØPPELORDNING: Reagerer på pris, frykter lukt UTVALGSLEDER: – Føler meg bondefanget

– Betaler mer for en dårligere søppelordning

Innbyggere og politikere i Oppdal reagerer på ny søppelordning allerede før den er rullet ut.

John Torve i Storlidalen har i dag nabosamarbeid om søppelcontainerne. Han er bekymret for at den nye avfallsordningen fra Remdit blir dårligere.   Foto: Privat

Nyheter

– Vi må betale mer for å bli kvitt søpla, men det virker som ordningen blir dårligere, sier John Torve til OPP. Han er en av flere innbyggere i Oppdal som reagerer på den utvidede søppelordningen fra Remidt som trer i kraft etter påske. Etter at Torve luftet sine meninger på sin Facebook-profil, har ikke reaksjonene latt vente på seg.

– Det er mange som støtter meg, men ikke alle, sier Torve.

Han reagerer på endringen av tømmefrekvens. Restavfallet skal heretter hentes hver fjerde uke, mot annenhver uke i dag, mens man må betale mer for å få større dunker, påpeker han.

Frykter lukt og kråker

«Tenk dere en varm sommer med fulle søppelstamper som skal stå i 4 uker !! Og matavfall i 2 uker. Er det ikke da sannsynlig at det blir flere private søppelfyllinger, større kråkeplager, mere mus og rotter.», spør Torve. Som tidligere jobbet ved Miljøstasjonen.

– Jeg mener at det er alt for lenge å vente i fire uker med å tømme restavfallet. Det blir lukt som trekker til seg kråker, mus og rotter. Det så vi også ved miljøstasjonen, sier Torve til OPP. Han mener dette er en mye dårligere ordning enn dagens praksis.

OPP skrev i forrige uke om Remidt som heretter forbeholder returpunktene rundt om i bygda til hyttefolk. Frem til nå har også private husholdninger benyttet disse til å kvitte seg med overflødig avfall. Endringen skjer til tross for at den ikke er nevnt i den nye renovasjonsforskriften som kommunestyret vedtok i fjor, og som gjelder fra 1. januar i år. Forskriften ble endret da Remidt, som er renovatør i 17 Midtnorske kommuner, overtok søppelordningen i Oppdal. Hensikten med å revidere forskriften var blant annet for å gjøre den mer fleksibel, «slik at konkrete løsninger for sortering o.l. kan endres uten at forskriften må revideres», går det frem av kommunedirektørenes innstilling til kommunestyret 26. november i fjor.

Som kommunestyremedlem for Sp var John Torve selv med på å vedta forskriften i fjor høst.

– Det burde ha stått noe om endret bruk av returpunktene i forskriften dersom husholdningene skal holde seg unna. Det er mye trafikk på returpunktene, ikke bare av hyttefolk. Om disse punktene skal være forbeholdt fritidsinnbyggerne, hvor skal andre gjøre av avfallet sitt da, undrer Torve, og legger til:

– Jeg har heller ikke fanget opp at den nye tømmefrekvensen var omtalt i forskriften, isåfall har jeg sovet i timen. Uansett er det først nå vi ser konsekvensen av ordningen, sier Torve, som ønsker å få saken belyst på nytt i kommunestyret. Saken ble tatt opp av Torves partifelle Ola Husa Risan i forrige formannskapsmøte. I et brev til formannskapet understreker Remidt at boligabonnenter heretter kun skal bruke egne restavfallsdunker.

– Nå kommer jeg til å henvende meg til kommunedirektøren for å be om å få saken behandlet på nytt, varsler Torve.

Stor prisøkning

Abonnenter som går sammen om et felles oppsamlingspunkt, eller lager egen kompostering av matavfallet får 15 prosent avslag for hver av tiltakene. Alle som lager matkompost må gjennomføre et gratis komposteringskurs digitalt. Anne Sæther (70) som bor i Spælavegen reagerer på flere ting ved den nye ordningen.

- Jeg er for kildesortering på alle plan, og er vokst opp med det, sier Sæther til OPP. Hun har luftet muligheten for å etablere felles oppsamlingspunkt med naboen, men siden bare hennes familie driver med matkompostering, blir det ingen rabatt for dette i en slik fellesløsning.

– Selv om jeg har vært med i hagelag og allerede komposterer må jeg ta dette kurset for å få rabatt. Det provoserer meg. Det forsvinner ikke så mye som litt kaffegrut i søpla vår.

Sæther synes økningen på avfallsgebyret fra 3770 til 4 500 etter påske, når innsamlingen av matavfallet starter, er tungt å svelge.

– Nærmere 16 prosent økning er mye i et jafs, særlig for minstepensjonister. Folk på vår alder kaster lite avfall generelt og de kaster iallfall ikke mat. Og man får ikke kutte ut matavfallet om man ikke tar det digitale kurset, noe mange eldre kommer til å avstå fra.

– Bondefanget

Leder i utvalg for Miljø, kultur og tekniske tjenester, Tore Aasheim (SV), forstår reaksjonene. Han har også fått henvendelser om saken, blant annet om endret bruk av returpunktene.

– Vi er blitt litt bondefanget her. Vi trodde at returpunktene skulle bestå som i dag og spurte administrasjonen om dette flere ganger da utvalget behandlet saken i fjor høst. Vi fikk til svar at returcontainerne skulle bestå og at det kunne kastes søppel der fortsatt, sier Aasheim.

Han oppfordrer Remidt til ikke å «være for bastant», men håper på imøtekommenhet i bruken av returpunktene.

– Hva tenker du om gebyrøkningen?

– Det er et prishopp, samtidig er dette en del av det grønne skiftet.

Forslag til ny renovasjonsforskrift ble lagt ut på offentlig høring i 2019 og Oppdal kommune leverte ingen merknader ut over det som ble fremført i møter. Felles forskrift for Remidt ble deretter vedtatt i august i fjor.

Tore Aasheim sier at utvalget han leder kun fikk forelagt forskriften, men ikke eventuelle retningslinjer som er blitt utarbeidet.

– Jeg har bedt kommunedirektøren komme med en oppklaring i neste utvalgsmøte.