Det er med stor interesse vi leser kommentarene på sosiale medier om flyktningstrømmen fra Syria og andre land.

Det er ikke måte på hvor mange eksperter vi har der ute, som føler at de har både kunnskap og en påtrengende plikt til å uttale seg om saken. Felles for svært mange er at de er negative til å bidra, de vil ikke være med på dugnaden og de aller fleste er redde, mistenksomme og såkalt «muslimskeptiske».

Vi er også betenkte over situasjonen som er i ferd med å bygge seg opp. Først og fremst på grunn av hvordan vi i Norge er i stand til å takle selve situasjonen.

Det er nok mye som kunne ha vært gjort annerledes, og dersom vi leter godt nok så finner vi helt sikkert ting som er gjort feil, vi vil finne folk blant flyktningene som er både ufordragelige, utrivelige og vi finner helt sikkert også en og annen kjeltring – ja, i verste fall så dukker det også opp noen som er i stand til og villig til å gjennomføre en terrorhandling. Men skal vi være helt ærlige og dersom vi i det hele tatt tør å se virkeligheten rett inn i hvitøyet; vi har da virkelig hele vareutvalget blant «våre egne» også.

Det vi også har er folk som uten skrupler utnytter, lurer og bedrar fellesskapet, stjeler fra oss alle, verdier som de aller fleste av oss har bidratt til med lange arbeidsdager, skatter og avgifter. NAV-systemet er der for å hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv; og svært mange av oss har vært i situasjoner der vi har hatt behov for og rett til bidrag fra felleskassa. Det er en flott ordning, og den må vi kjempe for å beholde.

Samtidig må vi bli flinkere til å se nærmere på hvem som stikker sugerøret ned i felleskassa og melker samfunnet for goder de verken har behov for eller strengt tatt har rett på.

Det må gå an å ha minst to tanker i hodet samtidig. Vi må fortsatt jobbe for et NAV som sømløst og effektivt løser akutte problemer og bidrar med gode og varige løsninger for både den enkelte og fellesskapet, og så må vi kanskje bli flinkere til å stille krav til oss selv og andre når det gjelder bruken av fellesskapets midler.

Vi er nemlig ikke så sikre på at de som skriker og skråler som verst på sosiale medier, om både flyktninger og NAV-systemets ubrukelighet, er de som har bidratt mest til fellesskapet.