Som foreningsleder og representanter for Høyre i Oppdal, Norges største pelsdyrkommune, ser vi at det er tid for å ta til orde for en god og åpen prosess rundt pelsdyrnæringen.

Det er med blandede følelser vi hører sentrale Høyre politikere gå ut med motstand til pelsdyrnæringen og ønske om styrt avvikling.

Vi ser at et flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget mener og vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av næringa. Det regjeringsoppnevnte utvalget bestående av fagpersoner, har gått grundig gjennom det som finnes av kunnskap om næringen.

Utvalgets oppgave har vært å vurdere to hovedalternativ opp mot hverandre: Bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. Rapporten er fremlagt og skal nå ut på høring.

Pelsdyrnæringen gir 80 årsverk og har 100 millioner kroner i omsetning bare i Oppdal, en liten kommune i Sør-Trøndelag. Høyre i Oppdal, har tatt næringen på alvor og fikk derfor gjort følgende vedtak i kommunens handlingsprogram for 2014:

"Pelsdyrnæringa har betydd mye for Oppdal i mange år. Pelsdyrnæringa trenger positive signaler og Oppdal kommune vil arbeide for å opprettholde næringa. Mattilsynet skal forebygge, avdekke og følge opp dyretragedier. Oppdal kommune vil legge tilrette for et godt samarbeid, for å forebygge dyretragedier i vår kommune"

Pelsdyrnæringen i Oppdal drives godt og profesjonelt og det har ikke vært problemer rundt tilsyn i bygda. Bøndene er glade i dyra sine og forteller at fin og god pels vokser på dyr som har det godt. Et godt skinn, gir god pris - økonomisk drift er god drift.

Utover Oppdal kommunes grenser, er den norske pelsdyrnæringen, under gjeldende rammevilkår, en lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig næring. Utredningen av næringen viser at det er 277 pelsdyrbruk i landet med rundt 350 årsverk.

Omsetningsverdien på pelsskinn har de siste årene variert, fra 207 millioner kroner i 2007 til 485 millioner kroner i fjor. Næringen har et sterkt distriktspreg med mange små enheter. Næringsdrivende sier selv at det vil vært et tilbakeslag for dyrevelferden dersom næringen ble avviklet i Norge, de frykter at andre land overtar, land som ikke har like stort fokus på dyrevelferd. Etterspørselen etter pels og skinn vil vedvare.

De siste par årene er det blitt avdekket kritikkverdige forhold rundt dyrevelferden til rev og mink som holdes i bur, senest da NRK viste en omstridt dokumentar produsert av en dyrevernaktivist.

Utvalget la vekt på, i sin rapport, at for at næringen skal få fortsette må man blant annet bedre testingen av hvilke dyr man velger å avle frem. Det poengteres at det må utvikles bedre metoder for lynnetester, som kan brukes i avlsarbeidet. Dette må brukes jevnlig, og dokumenteres.

Utvalget ønsker også økt forskning på alternativer til dagens nettingbur hvis næringen skal få fortsette driften i Norge. I tillegg til dette vil de innføre varslings- og tiltaksplikt hvis dyr rømmer. Ifølge utvalget må man også se på tiltak for å redusere påvirkningen av natur og artsmangfold ved rømming. Men utvalget sier også at velferden for pelsdyr vil være i varetatt dersom dagens regelverk etterleves.

Vår egen landbruksminister Sylvi Listhaug mener det er alt for tidlig å konkludere, det er fremlagt en bred gjennomgang av næringen og situasjonen i Norge. Hun sier også at utvalgets innstilling var delt, hvilket kan tolkes som at utvalget var bredt sammensatt, noe som gir et godt utgangspunkt å diskutere videre på. Nå skal rapporten ut på høring og vi må være åpne for alle innspill.

Vi politikere bør sette oss inn i utvalgets rapport, høre innspill fra høringsrunden og som i alle politiske saker bør vi se på faktagrunnlaget og i stor grad legge til side egne følelser og eventuelle forutinntatte innstillinger. Vi ønsker å få en åpen prosess rundt denne saken og håper landbruksministerens ord om at det er for tidlig å konkludere blir hørt.