Ja til et mer levelig jordbruk!
Politikere, embetsverk og andre har gjort sitt til at det har oppstått et salig rot forut for årets jordbruksforhandlinger. Det mest konkrete som kom ut av vedtaket om stortingsmeldingen den 18. april var vel at selvforsyningsgraden når det gjelder matproduksjonen i Norge skal opp fra 40 til 50%. Det vil si en økning på minimum 25 %!
Hvordan man skal få til dette med de signalene som er kommet kan man lure på! Byråkratene, og politiker sentralt legger inn finurlige forutsetninger for regnestykkene sine. Bondens årsverk skal være 145 timer høyere enn i andre yrker, samtidig skal bøndene trekkes 20 % av lønnen fordi de angivelig ikke optimaliserer driften, og at kapitalavkastningen på investeringer med videre i liten grad hensyntas.
Innen 2034 skal alle fjøs være såkalte løsdriftsfjøs. Det krever svært store investeringer; så store at bare et fåtall av dagens bønder ser seg i stand til å etterkomme dette kravet. Skal målet nås, må derfor de økonomiske forholdene legges til rette for det.
Nåsituasjonen er at det legges ned ett gårdsbruk i Norge hver dag, og fortsetter det slik, blir det ikke mange igjen i 2030. Og spesielt ikke når bøndene behandles som de gjør i dag, med brutte løfter, bløff og tvilsomme beregninger og forutsetninger. Skal man nå målene som Stortinget har satt, må det skje noe og det raskt!
Nå er bøndene både sinte, skuffet og nedbrutte over utviklingen. Skal man snu stemningen, må det skje en hurtig opptrapping slik at målsettingen om lik lønn til bonden som til lærere og sykepleiere blir innfridd! Demotiveringen må snues til optimisme og det er opp til oss politikere.
I tillegg har det blitt en «skam» å spise kjøtt! Vi oppdalinger kan ikke dyrke korn og grønsaker på lik linje med andre deler av landet der forholdene og klimaet er annerledes. Vi må primært drive med det som de naturgitte forholdene legger til rette for, og det er melk, kjøttproduksjon og poteter.
Både sentralt og lokalt er man opptatt av jordvern og bevaring av beiteressurser. Det er vel og bra. Men ser man på utviklingen de senere årene her i Oppdal så vel som i resten av landet, så er inntrykket til Oppdal FrP at dyrkajorda ikke utnyttes like intensivt som tidligere. F.eks. går det dyr, særlig sau, på innmarka lenger enn tidligere, flere steder helt til etter førsteslåtten, mens de tidligere ble sendt til fjells så snart det var godt nok beite. Dette skyldes at det etter hvert har blitt et «overskudd» av dyrka mark siden så mange bønder har lagt ned driften.
Her i Oppdal har hytteplaner i det siste blitt stoppet fordi de planlagte arealene er grunngitt som «gode beiteområder». Det som er realiteten er at beiteområdene i mye større grad gror igjen enn at de nedbygges, nettopp fordi det ikke beites i samme grad nå som før.
Skog, busker og kratt skyter i været og «dreper» de vekstene som storfe, sau og andre beitedyr spiser.
Myndighetene må starte i riktig ende, stimulere til større dyrehold, slik at dyra «tar tilbake» utmarka! Myndighetene bør også stimulere til at bønder vedlikeholder og holder kulturlandskapet hevd. Her kan vi se til Sveits, der får bøndene tilskudd for nettopp å holde beite og kulturlandskapet i hevd.
Hadde det vært levelig for flere å opprettholde gårdsdriften, ville innmarka ha vært utnyttet bedre, og flere dyr hadde gått i utmarka. Nå ser man knapt ungdyr i utmarka, og med færre sauer enn før, blir ikke disse beiteressursene like godt utnyttet som tidligere. Skylden for denne utviklingen ligger hos en altfor passiv landbrukspolitikk som ikke er fremtidsrettet og forutsigbar for at bønder skal lykkes og fortsatt ha muligheter til å drive sine gårdsbruk. En passiv og dårlig jordbrukspolitikk blir et hinder for fortsatt drift for mange. Hvis man skal drive en næring må den gi en avkastning som man kan leve av!
Kommunestyret og Stortinget fører pr. dags dato en politikk som ikke er tilrettelagt for et godt levelig landbruk, selv om det angivelig er hensikten. Konsekvensene av denne politikken er at inntektsgrunnlaget for bønder er altfor dårlig. FrP lokalt er overbevist om at mange flere gårdsbruk vil legges ned i nær fremtid både i Oppdal og landet forøvrig, om kursen ikke endres. Men frem til nå virker det ikke som at denne utviklingen bekymrer Stortinget og kommunestyreflertallet i tilstrekkelig grad!
Men det bekymrer virkelig Oppdal FrP.
Olav Kvam