Veipolitikk for miljø og trafikksikkerhet

Det blir tydelig for flere og flere i Norge at veipolitikken vår må endres. Det bygges ut overdimensjonerte motorveier med store negative konsekvenser for natur, matjord og klima, samtidig som store deler av veinettet forfaller og jernbanen ruster. La oss ta vare på de veiene og skinnene vi har og nedskalere store veiutbyggingsplaner. Det vil folk flest, miljøet og trafikksikkerheten få glede av.

Stortinget har bedt om at det tas mer hensyn til natur, matjord, bompenger og byggekostnader ved veibygging og har bestilt endringer i regelverket for veibygging. De har gitt Statens vegvesen og Nye Veier i oppdrag å gå gjennom konkrete veiplaner på nytt og vurdere muligheter for nedskalering.

I juni kom Statens vegvesen med forslag til endringer i regelverket for veibygging, de såkalte veinormalene. Her foreslår de mer bruk av 2/3-feltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t framfor 4-feltsvei for 110 km/t. Statens vegvesen foreslår også å gjøre det mulig å bygge 4-feltsveier for 90 og 100 km/t, ikke bare for 110 km/t.

Alt dette er gode forslag. Lavere fart gjør det mulig å tilpasse nye veier bedre til terrenget og i større grad gjenbruke dagens veier når de skal utbedres. Dette er bra for naturen og kampen for å ta vare på matjorda. Det gir lavere drivstoff- og strømforbruk for bilene og også mindre støy og utslipp av svevestøv og mikroplast fra trafikken. Lavere fart gir også færre ulykker og redder liv.

En 2/3-feltsvei med midtrekkverk vil i tillegg spare arealer i forhold til en 4-feltsvei og er betydelig rimeligere å bygge, noe som gir mindre bompenger å betale.

Statens vegvesen viser i sin ferske utredning at en 2/3-feltsvei med midtrekkverk og 90 km/t gir 10 prosent mindre ulykkesrisiko enn en såkalt smal 4-feltsvei for 110 km/t. Når en vei har midtrekkverk, er den svært sikker, men økt fart gir mer alvorlige ulykker og øker sannsynligheten for dødsfall. Tidsgevinsten av å bygge for 110 framfor 90 km/t er liten.

Statens vegvesen presenterer konkrete tall for den planlagte 15 kilometer lange E134 mellom Saggrenda ved Kongsberg og Elgsjø ved Notodden. Smal 4-feltvei for 110 km/t vil gi en gevinst på 84 sekunder for lettere kjøretøy sammenlikna med en 2/3-feltsvei for 90 km/t.

Naturvernforbundet har studert veiplanene for 23 strekninger rundt i landet, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord. Mange av strekningene ligger på Østlandet, i Trøndelag og på Sørlandet, men også store prosjekter ved Stavanger og Bergen samt mellom Ålesund og Molde er inkludert. Studien viser at det er mulig å spare opp mot 225 milliarder kroner på å velge andre løsninger enn de som nå ligger på tegnebrettet.

Besparelsen kan faktisk bli enda større, i og med at kostnadene ved veibygginger øker kraftig, noe som har tvunget veimyndighetene til å pause flere veiprosjekter. Vi menet at store prosjekter, som ny ferjefri motorvei sør for Bergen (Hordfast), rett og slett bør droppes. Andre bør nedskaleres, med større fokus på å utbedre dagens vei. De sparte pengene kan brukes på helt nødvendig rassikring og andre trafikksikkerhetstiltak og å ta vare på de veiene vi har. Det vil være bra for trafikksikkerheten.

Verken klimaet, naturen, matjorda eller vi mennesker tåler evig vekst i biltrafikk. Derfor er vi nødt til å innfri vedtatte politiske mål om nullvekst i personbiltrafikken i byområdene og å overføre godstransport fra vei til sjø og bane. Færre biler på veiene gir færre ulykker. Nye motorveier med høy kapasitet og høy fart gir mer biltrafikk. I dag planlegger Statens vegvesen og Nye Veier for en fortsatt sterk trafikkvekst. Slik kan vi ikke fortsette. I tillegg til at trafikkvekst er negativt for miljø og trafikksikkerhet, kan det koste flere hundre milliarder ekstra å bygge veier for å møte en fortsatt kraftig trafikkvekst.

Stortinget har nylig bedt regjeringen vurdere og fremme forslag om hvordan store veiprosjekter kan nedskaleres for å spare natur og matjord samt spare kostnader og gi rom for sterkere satsing på vedlikehold og oppgradering av eksisterende samferdselsinfrastruktur.

Vi forventer at samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård følger opp dette, til beste for miljø, trafikksikkerhet og de daglige brukerne av veiene i hele landet.