Valgkamp og grunnleggende rettigheter for ALLE innbyggere.

Det er under en måned fram til valgdagen den 11. september 2023. Valgprogrammene er for lengst formulert og vedtatt. Grunnlag med partipolitisk idealisme og bakgrunn skal være på plass med de - noenlunde gode og forførende - formuleringer som skal bidra til oppslutning fra velgere til både til fylkestings- og kommunestyrevalg.

Jeg har allerede lest noen partiprogrammer for kommende valg og selvsagt er det mye bra som omtales og loves dersom de aktuelle partier kommer til makt i kommende periode. Det er bra at det rettes oppmerksomhet og lovnader på store «områder» som barnehage, skole og oppvekst, helse og omsorg, arbeid og næring, samt miljø og bærekraft og mere til.

Alle vet at det er den harde realitet som gjelder når det praktiske politikken skal gjennomføres etter at velgerne har sagt sitt på valgdagen. Nasjonale og regionale rammer gjelder, men det kommunale selvstyret er også lovfestet og gir kommunene muligheter til å velge løsninger innenfor de rammer som gjelder.

Det kommunale selvstyret gir kommunestyrene rett og plikt til å dele og fordele de ressurser kommunene har, slik at alle innbyggere skal kunne få tilgang til de grunnleggende rettigheter – menneskerettigheter – hver enkelt har. De politiske valgprogrammene har i meget liten grad formuleringer som gir oppmerksomhet for at alle innbyggere skal få de tjenester og den bistand som er nødvendig for å kunne leve godt og likestilt i inkluderende samfunn. Jeg har inntrykk av de politiske partiene forventer at det er kommunenes administrative ledelser som skal ivareta den rette fordelingen i kommunene, og at dette er delegert til kommunedirektørene å ordne.

Dersom vi skal ha gode samfunn for alle innbyggere – uansett utgangspunkt – er det sentralt at kommunestyrene ikke styrer gjennom delegeringer og rammer hvor det henvises til lover og forskrifter. Dersom dette skjer vil det bety at det grunnlovfestede lokale selvstyret er delegert til kommunedirektøren å ivareta – og det var vel ikke hensikten.

Politiske partier og politikere i kommunestyrene må være opptatt av prioritering og rettferdig fordeling Dette burde kommet tydeligere fram i partiprogrammene. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til inkluderende fellesskap når disse idealene trues av en voksende egoisme. Noen må styre og fordele. Det skal god kunnskap og kompetanse til for å styre og fordele rettferdig i kommuner, og mange kommuner benytter innleide selskaper for å utrede og komme med forslag til endringer. Dette er en negativ trend, disse selskapene sammenligner mellom kommuner og kommer med forslag til reduksjoner av kostnader som i neste runde fører til reduserte tjenester.

Jeg har til gode å se forslag om å bedre tjenester, det blir sammenligninger for å redusere, som i neste runde fører til dårligere tjenester og redusert bistand. Etter min mening er det udemokratisk å leie inn slike konsulentselskaper for å utrede endringer. Det politiske maktapparatet settes til side og den politiske deltakelsen kommer på plass når utredningen er ferdig overlevert kommunedirektøren. Det kommunale selvstyret blir satt til side til konsulenter som jobber for å redusere tjenester og bistand – ofte uten å ha kunnskap og kompetanse på krevende tjenesteområder i kommunen.

Når slike prosesser skal kjøpes må det i det minste være klare politiske føringer gjennom tydelige kravspesifikasjoner som ligger til grunn for bestillingene.

Selvfølgelig er det god politisk styring på mange tjenesteområder i kommunene, men det er noe som ofte «skanter». Mitt inntrykk er at dette skjer når kommunene lover og forventer at ALLE har samme rett til kommunale tjenester og bistand innenfor de lover og forskrifter som gjelder. Det er imidlertid noen som allikevel faller utenom ALLE. Hvem er «de andre»?

Det er mye oppmerksomhet på personer som sliter med demens og psykisk helse. Det er bra, men det avdekkes til stadighet manglende tjenester og lovbrudd når Statsforvalteren i flere kommuner gjennomfører tilsyn med tjenester overfor innbyggere med utviklingshemming.

I 2023 har det også blitt gjennomført tilsyn i kommuner i vårt område hvor det er avdekt manglende tjenester og lovbrudd på hvordan tjenester ytes og organiseres. Dette er trist, men slik har det vært i mange, mange år. I et landsomfattende tilsyn i 2016 ble det avdekt lovbrudd i 70 prosent ved alle tilsyn, og denne utviklingen synes å fortsette.

Kommunene kommer unna disse tilsynene og lovbruddene ved å foreslå avbøtende tiltak – som er minimumsløsninger – slik at Statsforvalteren godkjenner å «lukke avvikene». Det er liten eller ingen interesse for disse sakene i de politiske diskusjonene – dette er som regel delegert til kommunedirektørene å ordne opp i.

Grunnleggende rettigheter til Alle må bety Alle – i dag er det dessverre «noen andre». Det må være et politisk ansvar at denne uretten tas tak i.

Det er ikke nok med nasjonale dokumenter og utredninger – prioriteringene skjer lokalt.

Snorre Ness

Leder, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) Trøndelag fylkeslag