Villreinen - en sliter i Oppdalsfjella
Det er en høstklar septemberdag i Unndalen - øst i Oppdalsfjella - ei vever alvorstynget reinsimle venter på kalven sin. Den kommer tuslende etter - sliten, mager og hengslete. Hun er bekymret. Den har ikke livskraften til søsknene sine. Den legger seg ofte ned - matlysten er dårlig. Det har vært mye folk og biler i fjellet i sommer. Den sårt tiltrengte roen har uteblitt. Sammen med de andre nybakte mødrene i flokken er hun bekymret for den lange harde vinteren som kommer, og for framtida til kalven sin.
Noe er galt - ordentlig galt. Vi vet at den 10.000 år gamle stolte villreinstammen vår sliter tungt. Vi vet ikke helt hva som er årsaken. Den er nok mer sammensatt enn vi aner. Kanskje er det all biltrafikken på veiene som splitter opp reinens leveområde som et puslespill. Kanskje er det den økte ferdselen av folk fordi området er så tilgjengelig og populært. Kanskje er det klimaendringer med nedising av beite i den sårbare vinterperioden. Kanskje er det noe feil med jakttid og avskytingsprofil. Kanskje er det parasittsmitte fra sau rundt saltsteinene. Kanskje er det moskussafari og «masseturisme». Kanskje er det litt av alt.
Det er kun én ting som er sikkert - villreinen trenger vår hjelp - men den kommer aldri til å be om det. Her må vi alle som en tenke gjennom hva vi kan bidra med - ikke være opptatt av hva alle andre må gjøre !
Vi må nok innse at fritidsbruk av fjellet i sårbare områder og perioder kan bli innskrenket. Kanskje veien opp til Sæterfjellet bør stenges etter påske. Ærlig talt, de vårskiturene er en liten pris å betale for å gi kalvtunge og slitne simler ro rundt «terminen sin».
Vi må finne gode løsninger for sambeite mellom sau og villrein - her gjelder ja takk begge deler. Kanskje det bare er rettighetshaverne som skal få bruke fjellveiene i sårbare tider og områder. Det må vi andre tåle. Kanskje selveste allemannsretten må innskrenkes i perioder.
I dag er jakta uomtvistelig den beste måten vi forvalter og pleier villrein vår på. Dyktige jegere og forvaltere gjør så godt de kan, men det holder ikke alene.
Det er avsatt betydelige statlige ressurser og det er satt dyktige fagfolk på ballen. Vi som bor her og har levd sammen med villreinen i alle år vet også mye - men ikke alt. «Du må ikke komme her og komme her, det er vi som vet hva problemet med villreinen er» Den tilnærmingen er for enkel nå.
Her må lokalkunnskap kombineres med forskernes godt dokumenterte fakta. Da først er vi i stand til i felleskap å hjelpe den skrantne, slitne og lille reinskalven videre på sin vei inn i et spennende men krevende liv som villrein i den naturen vi alle har ansvar for og glede av.
Ja folkens det er alvor nå - og vi i Venstre kommer til å ta dette på alvor.
Hilsen en naturglad - men bekymret politiker
Haakon Nordseth
Oppdal Venstre