Det er alltid en kamp om plassen i hjemmet. Og den kampen taper stort sett alle menn, det vil jeg påstå.
Jeg tenker da på plass i skap og hyller. Da jeg og min samboer flyttet sammen, var samlingen min av ølglass omtrent det første som forsvant ut døra. Siden har jeg etter hvert blitt strippet for et hvert ungdomsminne, fordi det "passer ikke inn i helheten".
Nå har jeg fått beskjed om å selge den gamle Playstation 3, og ellers kvitte meg med alle gamle duppeditter og kamerautstyr jeg har liggende.
Etter at jeg begynte å pendle til Oppdal, har jeg mistet mine tre hyller på badet hjemme. Badet er ombygd, og jeg fikk tildelt én ny hylle. Da jeg var hjemme sist helg, var det plutselig kommet håndduker i hylla.
Jeg fikk også beskjed om å ta med meg skjortene opp til Oppdal - og kaste dem jeg ikke ville ha.
Vi har også en tre måneder gammel baby i hus, og som et resultat av det, har jeg i enkelte perioder flyttet til gjesterommet, for å få sove godt. Da jeg kom hjem sist, var det lagt på nye sengeklær på gjesterommet, klar for meg. Valget om soveplass var gjort av andre enn meg.
Nå gjelder det å samle alle gode tanker, i et forsøk på å unngå å bli paranoid. For ser man på dette i et langt perspektiv, så kan ting tyde på at samboeren allerede fra dag én startet å berede grunnen for den dagen jeg skal jages på dør.
Heldigvis er jeg ganske sikker på at det ikke er slik, da. Men om så men, så slipper jeg i hvertfall utgifter til flytting. 60-liters-bagen er mer enn stor nok.
Men tilbake til gladtankene. Jeg gleder meg til jeg skal hjem en tur igjen.
(tl)