Kjære alle sammen – Gratulerer med dagen!

Igjen skal vi feire vår grunnlov fra 17. mai 1814. Og det skal vi for det er virkelig noe å feire. En grunnlov som slår fast at Norge er et «eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike» det slås også fast der at «grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane».

Så er det gått to år der vi ikke har fått feiret slik vi pleier med tog og å være sammen i glede over vår frihet og fred. Men hvert år har vi vært her vi er nå.

Så i dag igjen står vi tradisjonen tro også i år her på Den sovjetiske krigsgravplassen i Oppdal, som på folkemunne som oftest kalt «Russergrava» for å minnes. Minnes at mange ofte må gi mye, og noen ganger alt, det ultimate offer, livet, for at andre skal få oppleve frihet og fred. Slik de sovjetiske krigsfangene som er stedt til hvile her måtte.

Den sovjetiske armeen som kjempet mot Hitler-Tyskland besto av soldater fra mange nasjoner som inngikk i Sovjetunionen, både fra Ukraina og Russland, og flere andre nasjoner. Og soldater både fra Ukraina og Russland er gravlagt her på denne fredelige gravplassen i Oppdal.

Det offeret de ga skal vi takke for, og vi skal minnes. Men vi må også huske at disse soldatene i liten grad valgte dette selv. Bak sto, da som nå, ledere som ikke så på soldatene som enkeltmennesker eller medmennesker som skal aktes og æres, tas vare på, men som nødvendige brikker i en kamp om makt. Da måtte noen ofres.

Det første paradokset i den situasjonen vi opplever nå, og som vi må reflektere over, er at mens vi i Norge opplever fred og frihet i vårt demokrati, styres flere av de nasjonene som kjempet for vårt demokrati og vår frihet i 2. verdenskrig med beinhard diktatorisk hånd. Som til eksempel Russland og Tetsjenia. Og derfra sendes nå soldater i krig, uten å bli spurt om de deler diktatorenes syn eller har fått være med å ta avgjørelser om hvordan nasjonene skal være, hvilke verdier de skal ha, for å KVELE et demokrati.

Det andre paradoksale, for refleksjon, er at to av de nasjonene som kjempet sammen for vår frihet og vår fred, nå er i krig med hverandre. Der diktatoren i Russland, Putin, bestemte seg for å angripe og invadere det unge demokratiet Ukraina den 22. februar i år, med en påfølgende krig. Der lidelser ikke står noe tilbake for de som mennesker opplevde i andre verdenskrig. Med mange fordrevne på flukt.

På flukt fra en grusom fiende som synes å spare intet eller ingen. Da er det vår tur til å stille opp. Stille opp for flykntinger fra det angrepne landet. Fra hvilket det hviler fanger i denne fredelige minnelunden her hos oss. Fra Ukraina.

Vi vet ennå ikke hvor mange av de som er rømt fra sitt land som skal ende opp her hos oss her i Oppdal. Men vi er beredte til å ta dem vel imot. Vi har forberedt oss på å gjøre det beste vi kan for at de skal ha de best mulige livene mens de er her hos oss.

Gjentatte ganger har mange ulike konflikter forskjellige steder i verden fordrevet mennesker. Mange er kommet til oss. For å slippe unna forferdelighetene som væpnede store konflikter medfører. Dette har og skal ha stor påvirkning på oss. Og stiller store rettmessige krav til oss. Ikke så mye som nasjon, men på våre verdier som enkeltmennesker og medmennesker, på vår villighet til å dele fred, frihet og muligheter slik VI har det i VÅR fredelige flik av verden. I vårt NORGE. I vårt Oppdal.

Mennesker som frykter for sine liv eller som frykter de blir fratatt muligheten til å leve sine liv i fred sammen med sine familier, sine barn, barnebarn, oldebarn, onkler og tanter. Da MÅ vi, da SKAL vi føle og ha en forpliktelse til å hjelpe. Slik også nå. Slik andre hjalp oss da vi ble angrepet, okkupert, da våre verdier var truet, demokratiet VÅRT satt ut av spill, og vi led fordi en annen tyrann, et annet sted, forførte store deler av sin befolkning til å gå med han. Og de som ikke gikk med ble eliminert. Da var det vi som trengte hjelp.

Vår kollektive norske historie av å ha vært utsatt forplikter hver og en av oss - hver dag.

Dette bringer oss tilbake til her vi står i dag – til Oppdals Sovjetiske krigsgravplass. Her står vi som vi gjør hvert år og minnes de ofre som ble gjort for at VI skal kunne feire vår nasjonaldag, 17. mai i «eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike» her vi bor. I Norge og i Oppdal. I vårt demokrati.

Frihet og fred.

Gratulerer med nasjonaldagen.

Gratulerer med grunnlovsfeiringen.

Og- Gratulerer med 17. mai. 2022