Vi har en natur med sterk rygg. Frem til nå har den greid å bære «hyttebøra» uten alt for mange prolapser og trøtthetsbrudd, men den begynner å bære preg av belastningen. Oppdalsnaturens beitearealer,  naturmangfold, og nærnatur leverer ei nøkkelferdig hytte hver tredje dag - Ingen, ikke engang byggenæringa kan tro at dette kan være evig.

Naturen har en utrolig tilpasningsevne, men forbrukte arealer vokser ikke ut igjen. Beitearealer og utmarkslapper er rett og slett ingen fornybar ressurs. Hele Norge tar den vanskelige samtalen om dette problemet nå - det må også vi i Oppdal tåle å gjøre.

Det er ingen grunn til panikk, vi i Venstre har ingen planer eller mulighet til å bråbremse, slik at hele samfunnet vårt sitter klistra i frontruta. Det er snakk om en kontrollert nedbremsing. Det  begynner nemlig å gå opp for oss alle - at den veien vi ligger og cruiser på i 110 kilometer i timen,  faktisk har en ende.

Hyttenæringa gir oss arbeidsplasser, skatteinntekter, et godt kultur og forretningstilbud, høy lokal kompetanse i bygg og anlegg, men……….. Ja, ONF det er faktisk et men. Den ikke fornybare delen av kaka vi forsyner oss av hver morgen kl 07.00 - når dyktige anleggsfolk og håndverkere setter grep, varer ikke evig.

En av de største utfordringene er at over halvparten av denne kaka fortæres av firmaer med et helt annet postnummer enn 7340 Oppdal. Istedenfor å holde trykket på gasspedalen, fortell oss heller hvordan vi kan greie å sikre dere en større del av den kaka, gjerne den delen med pynten på. Vi er helt avhengige av næringas kompetanse for å få til det helt nødvendige lokale grepet. Det er nemlig en ting vi ikke slipper unna - vi må slippe gasspedalen før eller siden - enten vi vil eller ei.

Da er det godt å oppleve at alle fritidsinnbyggerene våre også gir grunnlag for ei nybakt  og fornybar kake. Vedlikehold, oppussing, anneks, ladestasjoner, energismarthet, uteareal, brøyting, eiendomsskatt og ei handelsnæring som blomstrer for å nevne noe. Det er faktisk ikke slik at når ei nøkkelferdig hytte leveres sendes mjølkekua på slakteriet. Den kan vi ha på bås til evig tid, hvis vi steller henne godt. Også her er vi politikere avhengig av kompetansen til bygg og anlegg for å legge forholdene til rette for at den kaka blir størst mulig - og at den tilfaller lokalt næringsliv. Vi må være en attraktiv, forutsigbar og trivelig kommune å være fritidsinnbygger i.

Kanskje det største dilemmaet vi i Venstre ser nå er spenningsfeltet  mellom hytteutbygging og den næringa som alltid vil ha førsteprioritet hos oss, landbruket. Et levende framtidsretta landbruk, med nok tilgjengelige og funksjonelle arealer til beite, matproduksjon og reindrift får siste ordet. Der er vi kompromissløse, landbruket og reindrifta vi alltid komme foran hyttebygging.

Når vi også står i ei naturtap- og klimakrise helt opp til halsen, er vi helt avhengige  av å være smarte fremover. Vi politikere er ikke smartere enn andre, men vi er valgt for å vise ansvar på både kort og lang sikt. Det greier vi ikke uten god faglig hjelp.

Vi i Venstre ønsker å støtte oss på den enorme kompetansen som ligger i bygge og anleggsbransjen i Oppdal. Men, da må vi alle være villige til å ta den vanskelige samtalen nå. Vi må rett og slett sitte rundt det samme bordet med tilgjengelig tid, kaffe, småkaker og vilje til å se langt fremover. Vi kan ikke ligge i 110 km i timen og håpe at det fortsatt er farbar vei rundt neste sving.

Vennlig hilsen et minst like bekymret Oppdal Venstre

Elisabeth Hals

Ingrid Husdal Dørum

Haakon Nordseth

Iver Vammervold.