Kampen om fjellbygdas naturgitte identitet og tradisjonelle jordbrukskultur

«Det blir for mye ’kommers’ og for lite særpreg i Oppdal. Desse tankane er nok ikkje nye for dei som satt samen med meg i formannskapet , da eg der mange ganger fekk tittelen som ’bremsekloss’. Bygg ikkje ut fortare enn bygdesamfunnet kan ta det opp i seg uten å miste seg sjølve. Ein annan ting var det naturlege landskapet, at me skulle ta vare på det. For til sist var det dette turistane var ute etter», (Jon Ekran, Driva den 6.7.89).

Ekran var inspirert av et program i NRK, om de råd som tidligere «olypiastader kunne gjeve».

Foranledningen til Ekrans innlegg var en heftig debatt høsten før. En gruppe ledere fra Oppdal hadde vært i Alpene for å lære om utvikling av turisme og kommer hjem med visjonen «Oppdal – Norges Alpeby».

Undertegnede mente det var uheldig å kopiere andre og at - «I forhold til friluftslivet legger kommunen fram en langtidsplan som innebærer en vandalisering av det framtidige kvalitetsproduktet Oppdal. Det fantaseres om utbygging (av heisanlegg) på vestsida av Blåøret, (Gjevilvassdalen/Skaret), noe som vil ødelegge alle muligheter for framtidig friluftsliv i området. Sats heller på en konsentrert kvalitetsutbygging i triangelen Vangslia, Blåøret og Stølen, mener Dahle». (Opdalingen 12.10.88)

Avisdebatt

I Adresseavisa 14.10.88 kommenterte rådmann Sigmund Fostad undertegnedes forskningsrapport: «Jeg tror uttalelsene til amanuensis Børge Dahle om de ’Sidrumpa, sjølgode og stormannsgale’ oppdalingene forteller mer om amanuensisen enn om stedets befolkning«. «Dette er sure oppgulp».

Turistsjef Solfrid Myran Aamot mente uttalelsen til undertegnende var «usaklig og negativ», mens Tove Kari Viken mente Oppdal «Trenger en debatt».

I Adresseavisen 22.10.88 «Besk Oppdal-kritikk» presenterte, i et langt intervju, undertegnedes forståelse av reiselivsutvikling i Oppdal. Adresseavisen trakk fram undertegnedes faglige bakgrunn for sine uttalelser og konkluderte med at «han har et langt rulleblad på dette feltet.»

Diskusjonen i Opdalingen og Adresseavisen endte opp i et folkemøte tirsdag 01.11 88.

I Opdalingen 04.11.88 kom referatet fra møtet, et «Vekkelsesmøte» «Folket i Oppdal har våknet. Nå har de funnet ut at de må følge mer med i det som skjer i bygda. Turismespøkelse kan ikke få herje fritt lenger. Når ni hundre mennesker er interessert i å gå på et folkemøte om turistutvikling i Oppdal, skyldes at mange er enige med Børge Dahle sin kritikk.

På folkemøte ble det snakket om «oss» og «dem» – folket og de som styrer.» Opdalingen avsluttet med «Går det an å kåre en vinner i duellen Dahle-Fostad?

…… så det er vel ingen overdrivelse å si at Dahle vant matchen på poeng.»

For å få frem mer fakta om folkemeningen i Oppdal, gjennomførte Oppdal videregående skole en befolkningsundersøkelse som ble grunnlag for en uttalelse om «Oppdal Kommunes Miljø- og naturressursprogram 1989-91.»

Opptatt av kultur og naturmiljø

Undersøkelsen var kvalitetssikret av Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Trondheim. Undersøkelsen konkluderte bl.a med «at oppdalingene er sterkt opptatt av sitt kultur og naturmiljø» og påpekte at det er kommunepolitikernes plikt å være lydhøre overfor de synsmåter og ønskemål som kommer til uttrykk hos lokalbefolkningen.

Om heisutbygging i Gjevilvassdalen sa 90 prosent seg helt enige i at dette ikke burde skje.

Kampen om fjellbygdas identitet startet egentlig 10 år tidligere. I Opdalingen 4 des. 1978 har Erik Sverre Viken en artikkel «Betenkeligheter med turisme, Erik V?» I en lang artikkel, som er en reaksjon på en framlagt turistplan, trekker Viken interessant fram «Når det gjelder hytteutbygginga så har vi områder som etter all utbygginga ikke er verneverdig lenger. Her tenker jeg da spesielt på Gjevilvassdalen og Orkelsjøen.»

Artikkelen bør leses i sin helhet.

Likeså gjelder det artikkelen «Turismen i vold» av herredsagronom i Oppdal, Per Odd Volden. I en lang artikkel kommenterte han turistplanen. «Jeg er redd for at generalplanens fine lovsang til området nord for Gamle Kongevei blir stående som et bittert paradoks til den utbygging som turistinteresser legger opp til».

Historien forteller om en lokalbefolkning som vil kjempe for fjellbygdas naturgitte identitet. En evigvarende kapital, som er særdeles viktig for Oppdal sett i en langtidsperspektiv, men som personer i posisjoner med uformell makt har hatt et annet syn på.

Endeløse konflikter

Ser vi denne historien i dagens politiske situasjon er det kanskje grunnlag for et nytt vekkelsesmøte. Utbyggingskreftene, de som vil ha vage grenser for utbygging av natur, spisser nå kampen mot de som vil bevare det som er igjen av fjellbygdas naturgitte identitet og kulturlandskap. Nå settes utbyggingsinvolverte inn i Byar.

Det har vært en endeløs konflikt om utbyggingssaker i Oppdal, skandalen Solgrenda, terrenginngrep i Gjevilvassdalen og nå Bjørkmoen. Evner ikke politikerne å se «de lange linjer» og viktige sammenhenger for bygdas framtidsmuligheter?

Eller blir politikerne «spist opp» av pågående konflikter? Skyves utvikling av gode langtidsplaner for vern av viktige arealer til side?

Vi får håpe at folkets mening, som denne gangen ble synlig ved å gjøre Venstre til Oppdals største parti, greier å stoppe et angrep på gjenværende natur og kulturlandskap.

Det vil være helt avgjørende om det nye kommunestyret får vedtatt gode langtidsplaner og at de forvaltes konsekvent!

Børge Dahle