Er ikke matberedskap og selvforsyning verdt mer for staten? Hva med levende distrikter, et landbruk over hele landet, bærekraftig ressursutnyttelse, god dyrevelferd, trygg og sikker matproduksjon, forvaltning av naturens ressurser, og et åpent kulturlandskap, for å nevne noe?

Fredag 5. mai kom staten med sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør, som et svar på kravet fra Norges Bondelag. Kravet fra Bondelaget var på 6,9 mrd kr. Statens tilbud var på 3,3 mrd kr. Det er under halvparten av bøndenes krav, og mildt sagt ekstremt skuffende.

Vi hadde i forkant hatt tro på at denne regjeringen skulle innfri sine lovnader til oss. Lovnader om tetting av inntektsgapet til andre næringsgrupper i samfunnet, lovnader om at norske bønder og norsk matproduksjon skal prioriteres, og lovnader om at bønder skal sikres forutsigbarhet og framtidstro i næringa.

Fremleggingen av statens tilbud viser at statens vilje ikke er tilstede. Det er både skuffende og trist, og skaper også sinne og frustrasjon. Vi er frustrerte fordi vi kjenner på en urettferdighet for at vi jobber og jobber uten å få betalt for det vi gjør! Når Vill Søyland under pressekonferanser i tillegg karakteriserer det som et meget godt tilbud fra staten, da må det jammen meg også være lov å bli sint. For dette er ikke et godt tilbud fra staten. Det er tvert i mot et hån mot alle bønder som lojalt fortsatt holder ut i næringa, til tross for at vi ikke får betalt for jobben vi gjør. Strikken er snart tøyd langt nok – vi holder snart ikke ut!

Statsministeren var i forkant ute og sa at «Norsk matproduksjon er viktig for landets matsikkerhet og bosetting». Dette er vi selvfølgelig helt enig i, men hva skjedde så? Er ikke matsikkerheten verdt å betale for? Forsvaret er en annen viktig del av norsk beredskap. De får godt betalt for jobben de gjør, nettopp fordi den er så viktig. Hvorfor skal ikke dette også gjelde oss? Ikke en gang forsvaret kan fungere uten mat!

I media fremstilles vi bønder som noen kravstore vesener som har mistet bakkekontakten, fordi vi krever staten for så store summer. Her er det åpenbart mange som ikke har kunnskap om hvordan den norske landbruksmodellen fungerer. La oss ta et raskt steg tilbake. Noen kloke hoder før oss tok læring av andre verdenskrig, og skjønte at matberedskap er så viktig, at den bør staten ha kontroll over. Dermed inngikk den norske stat en avtale med norske bønder for å sikre norsk matproduksjon i hele landet, samt for å ha kontroll over matprisene. Hensikten var altså blant annet at den vanlige nordmann skal ha råd til å kjøpe seg mat. Dermed påtok staten seg ansvaret for å sikre bøndene en inntekt å leve av, og som det er verdt å produsere mat for. Så det bøndene krever av staten gjennom jordbruksforhandlingene hvert år, er det den vanlige forbruker måtte ha betalt for maten på butikken, dersom staten ikke hadde påtatt seg å betale for det.

Alle dere forbrukere bør derfor være sjeleglad for at staten tar denne regninga, og dere bør ha stor egeninteresse i å støtte bondeorganisasjonene under jordbruksoppgjøret! Vi produserer nemlig ikke mat kun for vår egen del. Vi produserer for samfunnets del!

Men tilbake til årets tilbud fra staten. Det ser virkelig dårlig ut for det norske landbruket.

Melkeproduksjonen og grovforbaserte produksjoner skulle prioriteres i år. Behovet for det er ekstremt sterkt! Spesielt melkebønder står overfor et behov for store investeringer i møte med de nye kravene. Det var nettopp disse som kom dårligst ut igjen, hvis man ser på tabellene for referansebruk. Her ligger melkeproduksjonen lavest av alle. Det ser noe bedre ut for sau og ammeku, men også disse ligger inntektsmessig langt bak. Slik det er nå er melkebonden på topp i antall arbeidstimer, og på bunn når det gjelder inntekter. I tillegg henger kravene om løsdrift, sykebinger og 16 uker med beite over dem. De siste tre årene har melkebønder hatt en nedgang i inntekt hvert år, og til og med årets tilbud fra staten med en inntektseffekt på 91 300 kroner, dekker ikke dette den nedgangen melkebønder har hatt.

Vi er derfor skuffet og lei oss. Sinte og frustrerte. Vi føler oss tråkket på og ikke verdsatt. Vi er bekymret for fremtiden, både vår egen for og samfunnets.

Så hvor er du, kjære Sandra Borch? Og hvor er dere, Senterpartiet? Vi har fått høre hvor viktig norsk landbruket er for dere. At det handler om å trygge arbeidsplassene, tette inntektsgapet til andre til andre næringer, snu utviklingen i dagens landbruk hvor flere og flere legger ned, og at denne snuoperasjonen må starte nå! Ut fra tilbudet føles det heller som at den har tatt ett skritt fram og to tilbake. Nå er vi lei av lovnader og store ord, vi trenger handling! Det er nå dere har sjansen til å vise at dere er et parti som vil satse på landbruk! Vi trenger framtidstro NÅ!

Og til deg som synes at bondelagets krav til staten er høyt. Tenk litt på hva disse pengene genererer, utover inntekt og dekking av kostnader til bonden. Du kan takke bonden for trygg og sikker mat, for sysselsetting ute i distriktene, for bærekraftig matproduksjon, for fine turopplevelser i åpent kulturlandskap, for god dyrevelferd, for forvaltning av norske ressurser, og for biologisk mangfold. I ett av verdens rikeste land burde vi har råd til å produsere vår egen mat!

Hilsen Therese Ørstad, leder Oppdal Bondelag og Hanna Ekrann, sekretær Oppdal Bondelag.