Er ikke sunt bondevett verken sunt eller vettugt lenger?

Krf har som en av sine hovedverdier å forvalte jorda, ikke forbruke den. “Det er nok til alles behov, men ikke til alles grådighet”, sa Gandhi. Jordas kraft og vår felles bærekraft må være i balanse. Så enkelt.

Men i den kommersielle verden fremstilles dette målet så ufattelig komplisert, og vi avledes til ikke å tenke sjøl. Er det ikke mulig å styre etter “sunt bondevett” lenger? Silje Åsnes Skarstein sitt Facebookinnlegg “Verda har blitt rablande gal!”, går viralt. Søk og les om du ikke har gjort det. Hvis det var tanken at de nye nordiske kostholdsrådene skulle gi svar på de største utfordringene, så må det vel være skivebom?

“Topp-tre” på vår felles problemliste; klima- og miljøkrisa, trygg matproduksjon, og folkehelse / livsstilsykdommer ble ikke akkurat svart ut. Kunnskap og åpen debatt er bra, men reaksjonene blir som Silje Åsnes Skarstein beskriver det; “Kva er egentlig planen? Finst det ein plan? Eller er alt vi lever etter kun populistisk styrt?”

Krf vil øke norsk matproduksjon og sikre at produsentene har et trygt og voksende innlandsmarked. Vår selvforsyningsgrad er kun 50 prosent. Det er blant Europas laveste. Slik verden ser ut nå, så er det også god bistandspolitikk å legge til rette for at alle land lager mest mulig av egen mat. Derfor støtter Krf prosenttoll på import i stedet for kronetoll. Denne saken var en viktig del av Hovedavtalen for jordbruket som ble inngått med støtte fra Krf.

KrF mener det er viktig å bevare forhandlingsinstituttet. Vi er overbevist om at avtalen blir best om jordbruket selv sitter rundt bordet. Om Stortinget skulle endre på avtalen i etterkant, flyttes makt fra bøndene til Stortinget. Det er uklokt, og på sikt vil det gi dårligere oppgjør.

3. mai kom landbruksbarometeret for 2023 som forteller at kun en av fire bønder vil anbefale unge å bli bonde. Dette burde bekymre alle innbyggerne og hver eneste folkevalgte politiker. Dersom vi mister bøndene svekkes beredskapen, norsk selvforsyning og distrikts-Norge.

En opptrappingsplan for landbruket er nå på overtid. Grytten-utvalget, som ble nedsatt av daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf), skulle få partene i jordbruket til å enes om tallgrunnlaget. De leverte rapporten sin oktober 2022, og vi venter fortsatt på den meldte opptrappingsplanen fra Sandra Borch (Sp) og regjeringen.

Hvis noen skulle være i tvil: Den støttes av Krf, men den må komme senest høsten 2023 for å få videreført satsing på landbruket i neste oppgjør.

For at unge skal ønske å bli bønder er det helt sentralt å få på plass bedre velferdsordninger. Det skal være økonomisk trygt å få barn også om du driver gård. Da må tilskudd til avløser ved fødsel være stort nok.

Konsekvensen av for lav sats er at gårdsbruket enten må få nær familie til å jobbe dugnad, eller foreldrene taper penger på foreldrepermisjon. Det er ikke god oppskrift på levende bygdesamfunn. Krf vil gjøre det vi kan for å øke avløsertilskuddet.

I tillegg har Krf som et av sine hovedpunkt å sikre støtte til veterinærvaktene. Sykdom i fjøset er krevende både mentalt og økonomisk. Det er en alvorlig bekymring.

Utfordringene i jordbruket løses ikke i kommunestyresalene. Engasjerte folk med bred kompetanse og gode ferdigheter må være på alle nivå i forvaltningen. Demokratiet er avhengig av tillit, samhandling og åpen debatt. Så grunnleggende samfunnsutfordringer som klima, matforsyning og helse må løses på bakgrunn av en felles forståelse. Og helst må hver eneste en av oss ta det ansvaret vi evner.

“Nå er det alvor!” het rapporten som Totalberedskapskommisjonen la fram 5.juni. De har prioritert matberedskap som en del av sine konklusjoner. Krf mener denne konklusjonen trygger og gjør oss klokere enn andre velmente råd den siste tiden.

Å produsere norsk mat, kjøpe norsk mat og spise norsk mat er det beste svaret jeg kan se på de tre store utfordringene klima/miljø, matforsyning og folkehelse.

Ragnhild Løvseth Øverland

2.plass på valglista for Rennebu KrF 2023-2027