Den nyslåtte justisministeren Sylvi Listhaug (Frp) gikk allerede første dag hardt ut og proklamerte at hun skulle på monsterjakt.
Ministeren brukte ordet "monster" for å beskrive menn som på grusomme og utspekulerte måter misbruker barn seksuelt. Det er ingen tvil om at de handlingene som blir utført er bestialske og umenneskelige ovenfor de som rammes, men enten Listhaug vil ta det inn over seg eller ikke, så er det faktisk mennesker som begår ugjerningene.
Ved å skape et bilde at det bare er monstre som begår alt dette forferdelige, gjør Listhaug i sin jakt på billige politiske poeng, barna og ofrene en bjørnetjeneste. Dessverre er det jo slik at i de aller fleste tilfellene kjenner barna overgriperen; det er i utgangspunktet en snill onkel, en fotballtrener, bestefar, barnehageonkel eller pappa – ikke en person et barn ville finne på å definere som et monster.
Det finnes selvsagt ingen unnskyldning for det forferdelige disse menneskene gjør. De misbruker barnas tillit for å utnytte dem seksuelt. Det er forkastelig. Men å demonisere dem eller beskrive dem som monstre er kontraproduktivt. For det er vel det å hjelpe barna og hindre de voksne fra å begå overgrep vi først og fremst ønsker, og ikke sanke stemmer på billige fraser, eller hva?
Nå spørs det om vi kan forvente noe annet av en politiker som under valgkampen prøver å skape et bilde av et utrygt Sverige på randen av etnisk sammenbrudd, og som senere som minister mener at krigsherjede Afghanistan er trygt nok til å tvangsreturnere flyktninger. Om ikke annet så er det en interessant studie av politisk kommunikasjon.
Den aller største utfordringen med å stoppe overgriperne er at de er skremmende menneskelige. Vi har sett det både i Oppdal og Rennebu, overgriperne vandrer blant oss og vi oppdager dem ikke nettopp fordi de ikke er monstre.
Bruk heller tid og energi på å gi barna et ordforråd og kunnskap slik at de selv kan avsløre og sette grenser, gi midler til politiet så de kan jakte på de kriminelle og så får vi håpe at de som styrer landet kan tilegne seg et ordforråd og kunnskap et regjeringsmedlem verdig.