Jeg står fjellstøtt på linje med forslaget til inntektsutviklingen for bøndene som faglagene, bondeopprøret, KrF, SV, Rødt og mitt eget parti, MDG, sto bak. Et forslag som falt, et forslag regjeringa ikke gikk for, men i stedet søkte flertall for hos H og V.
Selv om jeg er oppvokst i jordbruket, bor i en jordbrukskommune, jobber sammen med deltidsbønder og leser Nationen fast, har jeg ikke full oversikt over inntektssystemet for bønder. Derfor må jeg i stor grad lene meg på dem jeg tror på.
I Nationen dukket det opp et intervju med min kommunestyrekollega Odd Arne Hoel. Han var godt fornøyd med regjeringens forslag. I kjent stil dro han rovdyrkortet i sin advarsel mot MDG, en advarsel like utenfor saken som å dra frem Bondepartiets nasjonalistiske historie i en advarsel mot Sp.
Allikevel ble jeg glad av å lese intervjuet. Her står Odd Arne Hoel frem som Ibsens Dr.Stockman, uredd og ubøyelig mot flertallet. Han uttalte seg nemlig positivt og var fornøyd.
Hver vår blir vi vitne til den i mine øyne usmakelige konkurransen om hvem som er mest verd. Hvem som er viktigst, hvem som er ryggraden i tilværelsen i et moderne velferdssamfunn. Lønnsoppgjøret heter dette norgesmesterskapet i å se seg selv bedre og mer verd enn andre. Hvor ofte ser du en lærer, sykepleier, politimann eller representant fra hvilken som helst yrkesgruppe stå frem så fornøyd som Odd Arne Hoel gjør i intervjuet? De finnes, jeg har møtt mange. Men det er tungt å gå ut offentlig med det.
Odd Arne Hoel kunne nok fått meg på andre tanker i denne saken, men jeg er like urokkelig i at bøndene må løftes mer og raskere. Rett og slett fordi bønder er akkurat slik som alle oss andre; vi blir aldri fornøyde. Med det til følge at stadig flere velger bort matproduksjon til fordel for økonomisk mer innbringende yrker, samtidig som selvbergingsgraden og beredskapen går ned. De fleste vil imidlertid aldri bli fornøyd.
Selv om vi er uenige om mangt og meget, skulle jeg listet opp ville innlegget blitt altfor langt, har imidlertid Odd Arne med god margin kommet inn på den korte lista over folk jeg ville tatt med meg i krigen.
Arne Rønning
MDG