Lenge leve lokaldemokratiet
«Vi som ikke vil ha Håkon Nordseth i Kommunestyret»
En kampanje med denne tittelen er etablert i sosiale medier. Med tittelen følger en detaljert beskrivelse hvordan man valgteknisk kan få flyttet han ned på Venstrelista og derved ut av Kommunestyret. Dette er noe nytt, og ganske skremmende, selv om det sikkert er formelt greit og innenfor eksisterende valgreglement. Men hvis de som ønsker å ha makta i Oppdal Kommune skal gjøre det på denne måten, så er det en betenkelig utvikling.
At partiene har en intern, indre strid i forbindelse med nominering innen eget parti er ikke noe nytt, og at man innen egne lister justerer med stemmeseddelen er ikke uvanlig. Men at utenforstående krefter aktivt og planmessig organiserer og er villig til å ofre egen stemmekraft for å bekjempe kandidater på andre lister, det er neppe vanlig. Det er rett og slett misbruk av stemmesystemet og lokaldemokratiet der motivet er temmelig klart, nemlig å fremme egen maktposisjon.
For det er vel det dette handler om? Kreftene som organiserer dette frykter den delen av sannheten som ikke passer inn i deres sannhetsbilde, og er derfor redde for all argumentasjon som ikke fremmer egne synspunkter. Man frykter opposisjonen og ønsker å kvitte seg med den mest brysomme delen av den. I land vi ikke liker å sammenligne oss med gjøres det samme, men da med makt. I Oppdal ønsker initiativtakerne å fjerne slike kandidater med stemmesedler, men effekten vil være den samme.
Hvorfor blir det tatt slike initiativ? Nettopp fordi man ønsker et kommunestyre der medlemmene er mest mulig enige med sine egne innen den etablerte makteliten. Veltalende og kunnskapsrike motdebattanter blir i denne sammenheng for ubehagelig. Det skaper støy og kan i verste fall påvirke kommunestyret i en for dem uønsket retning. Derfor må kommunestyret renses for slike. Det er en slik kampanje vi nå ser.
Dette kan likevel ikke oppfattes som annet enn et stakkarslig forsøk på å kvele det lokale ordskiftet og begrense lokaldemokratiet. Nå er vi imidlertid mange som ikke kan akseptere slike forsøk på holde den frie tale i tøyler. Dette har nærmest utviklet seg til en hetskampanje som vi ikke kan være bekjent av. Som velgere uansett parti kan vi markere på en tydelig måte at dette finner vi oss rett og slett ikke i. Den enkleste måten å markere dette på er gjennom stemmeseddelen. Uansett parti kan man gi en «slenger» eller personstemme til den som er utsatt for dette, så får vi se...... Godt Valg!
Einar Aarak