Kjære landsmøte,

Jeg bor i en kommune der vi har dobbelt så mange fritidsboliger som faste boliger. Vi har et innbyggertall som 4 dobles i helger og ferier. Og til tross for et solid flertall av våre innbyggere ønsker å bremse hyttegaloppen, så ber entreprenørbransjen oss i Venstre om å legge denne debatten død.

I en kommune som Oppdal har vi mye å takke fritidsinnbyggerne for. Uten dem hadde vi ikke klart å opprettholde et så rikholdig tilbud innen servering, handel, kulturliv og ikke minst innen tjenesteyting. Dette skaper også sårt tiltrengte arbeidsplasser.

Men, når er det egentlig nok hytter? Er det en menneskerett å eie egen hytte? Når og hvordan skal vi bremse? Og hvilke verktøy kan en skarve kommunepolitiker bruke for å trekke i bremsen? Vi i Venstre mener den lokale selvråderetten er viktig. Samtidig vet vi at når natur settes opp mot arbeidsplasser så taper naturen i 9 av 10 tilfeller. Det hjelper ikke med verken kunnskapsgrunnlag eller miljøfaglige utredninger, når det kommer til politisk behandling er det bare å kjøre på. SP, Høyre, Krf og til dels AP sørger for dette i vår kommune.

Det er et problem at naturen ikke har en fastsatt egenverdi, rett og slett en prislapp. Nettopp fordi tap av natur ikke er med i kostnadsberegningen så vil det på papiret alltid lønne seg å bygge ut mer. Det er gjennomført naturtypekartlegging i store deler av vår kommune. Hvis vi sammenligner beitekart som viser hvilke områder som er svært godt, og godt egnet til beite så sammenfaller disse områdene ofte der det også er mest hytter.

Regjerningen kom i september med en ny hytteveileder, der står det veldig mye som er bra. Problemet er at veilederen kommer med anbefalinger basert på gjeldende nasjonale og regionale føringer. Disse føringene er utdaterte i forhold til den grønne omstillingen som er nødvendig og i forhold til alt arbeidet som pågår i EU for å møte klima- og naturkrisen.

Jeg ønsker meg en diskusjon om hva vi som politikere og vi som kommuner kan gjøre for å ta bedre valg fremover. Vi må snakke om hvordan vi kan hjelpe byggenæringen over i det grønne skiftet og dermed også sko dem bedre for framtiden. Vi vet at hytteeventyret en gang må ta slutt slik vi kjenner det i dag, så spørsmålet blir da om vi skal dure på til det blir bråstopp eller om vi skal skalere ned, jobbe mer på lag med naturen og heller beholde verdiskapningen i denne bransjen lokalt.

Elisabeth Hals