Vi merker oss at enkelte av kirkens menn og kvinner reagerer med vantro over at enkelte lufter tanken om at politiske partier skal stille til valg i kirkevalgene. Det påpekes spesielt at kirke og stat har skilt lag, og at politikk ikke har noe i kirken å gjøre.
At et land har religionsfrihet betyr ikke at trossamfunn, det være seg jødiske, kristne eller muslimske, er hevet over loven. Det innrømmes riktignok i enkelte tilfeller unntak fra loven, men det er ikke slik at man kan kreve å ha et livssyn som fritar fra generell lovlydighet og dermed også politisk styring.
I demokratiske land som Norge så er det faktisk de folkevalgte som setter rammene for religiøs utfoldelse, og da skulle det egentlig bare mangle at politikere som engasjerer seg i livssyn og religiøse spørsmål også ikke skulle få være med å sette premissene; spesielt for et trossamfunn som har tatt inn over seg å kalle seg en folkekirke.
Politikk og religion er generelt en dårlig kombinasjon, det blir vi stadig minnet på via nyhetssendingene fra rundt om i verden. Likevel så må det være lov for våre folkevalgte å engasjere seg i folkekirken, og det må vel være mer redelig at de da stiller under eget flagg enn å stå på en eller annen liste som har ordet kirke, kristen eller menighet i seg?
Er det slik at de av kirkens folk som ikke liker at det nå blir et større engasjement rundt kirkevalgene egentlig synes det er greit med lav valgoppslutning og eksklusive kirkevalglister? Er det slik at man ønsker A- og B-medlemmer i folkekirken?
A-medlemmene står på «godkjente» lister og lar seg velge av sine egne. Og B-medlemmene er alle oss andre som betaler skatt som opprettholder driften av butikken, mens som best passer som passive medlemmer; vi går jo ikke engang i kirken hver søndag. Kanskje er dette å sette ting på spissen, men vi skulle tro at et større engasjement ville glede de mest dedikerte; eller blir det bare masete og ukontrollerbart?
Det er sjelden at det er kirkens innerste krets som har tilført de største endringene opp gjennom tidene, og det vel heller ikke de som ønsker de største forandringene. Tvert imot er det jo folket og de folkevalgte som har vært med å forme og stemme fram den folkekirken vi har i dag. Med stadig synkende medlemstall, stadig færre barnedåper og konfirmasjoner så kunne kanskje et større engasjement gjøre at flere fikk et forhold til kirken – og det er det man ønsker ikke sant?