Klaas van Ommeren, du har mange gode tanker underveis i ditt første innlegg, men dine konklusjoner “henger ikke på greip” for mange av oss. Du sammenligner forvaltningspraksis i små, pressede nasjonalparker i Belgia med Dovrefjell, noe som jeg mener faller på sin egen urimelighet. Videre hevder du at «noen» vil gi oss 9 ganger tilbake for det vi måtte investere i nasjonalparker her i landet?
Dette tror jeg nok i beste fall er ønsketenking, og i alle fall langt ifra noe bevis for at ikke «økonomi trumper sunn fornuft» slik du påstår. Når du i tillegg bruker disse argumentene til å stemple andres meningsytringer, er det i beste fall usaklig. At friluftsliv skal utøves i en foredragssal med tilhørende feltbesøk ledet av profesjonelle guider er for meg relativt livsfjernt. Dette er en urban tilnærming som etter min mening passer best i forbindelse med zoologisk museum og dyreparker. Opplevelsen av Dovrefjell for mange av oss er nettopp det motsatte. Det å kunne oppleve det storslåtte fjellriket vi har rundt oss, når og hvor man ønsker, med egenvalgt selskap eller i ensomhet. Dovrefjell er kjempestort. Området der stor ferdsel diskuteres nå, er en ganske liten del av det hele. Det som er sikkert er at dette er et viktig område for villreinen, og at ferdselen der periodevis er for stor. I utgangspunktet må det være plass for mange opplevelser der, det være seg moskusguiding, jakt eller fjellvandring.
For villreinens del må det begrensninger til. Men derfra til å tro at kun profesjonell guiding vil løse dette problemet er ikke rette veien å gå. Det vil i beste fall redusere fjellopplevelsen til en handelsvare. Reinsjakta varer fra 20. august til omkring 20. september. Da bør den, av forvaltningsmessige årsaker, være en prioritert aktivitet. Reinsjakta er nemlig forvaltningens viktigste redskap for å kunne regulere villreinbestandene i ønsket retning. Ved målrettet bruk og rettet avskyting kan man regulere både størrelse på stammen og sammensetning. Men dette krever prioritering. Det er vel ingen som ikke vil ha villrein, men det er mange av oss som mener mye, og enda flere som vet for lite.
Det er sagt blant annet at menneskelig ferdsel er årsaken til små kalver. Kanskje, men dette er neppe den direkte årsaken. Små kalver er et resultat av beite og tilgang på beite. Kanskje er det vi observerer rett og slett et resultat av for mye rein på begrensede beiteressurser? Årsaken kan imidlertid i sin tur ha sitt opphav i menneskelig aktivitet. Imidlertid er villreinforvaltning en egen diskusjon som det blir for omfattende å komme inn på her. Spørsmålet for området Kolla, Snøheim, Stroppelsjødalen kan forenkles til følgende. Hva kan vi gjøre for å begrense ferdselen? Ferdselen skal ikke stanses, den skal styres. Om man er enige i målet om å begrense ferdselen i området, må det utredes konsekvenser av aktuelle tiltak. Noen tanker og forslag:
Begrensning av skiaktivitet i avgrenset område omkring kalvingsperioden (fra april og ut juni)
Innføring av ferdselsforbud i gitte perioder i sårbare deler av området.
Periodevis begrensning av bussing til Snøheim, antall turer pr dag samt å innføre “frihelger” eller “friuker” uten kjøring.
Disse tiltakene kan samkjøres med å begrense moskusguiding i perioder, også med “frihelger” eller “friuker”, samt antallsbegrensning på antall guidegrupper samtidig pr dag.
Alle slike begrensede tiltak vil gå ut over noen, men skal vi ha som mål å begrense ferdsel og dermed prioritere villreinen, er det en pris vi som brukere av Dovrefjell må betale. Vi må utfordre Nasjonalparkstyret og våre politiske miljøer til å ta de nødvendige initiativ. Einar Aarak