NINA og forskerne sier beskatningen må skje med mest mulig kalveskyting!

Elg, hjort og rein blir voksen på 1,5 år. Dieperioden (laktasjon) hos disse dyra varer helt til næringsopptaket og fettreservene til mordyret blir for lite til å gi overskudd til melkeproduksjon om høsten.

Nok og god morsmelk er helt avgjørende for kalvens utvikling. Hos rein er det slik at en ekstra kilo kalv tidlig forsommer blir til 4 kg ekstra på høsten.

Når vi velger å skyte kalven fra mor i august, avbryter vi melkeproduksjonen hos mordyret når denne fortsatt er stor. I mange tilfeller gir det negativ effekt på jurhelsa og mordyrets evne til å produsere melk neste år. Og det vil påvirke tidspunkt for brunst. Mor og kalv har også sterke sosiale bånd.

Brunsten styres for en god del av lyset, melkeproduksjon, (næringsgrunnlaget) og kalvens diing når den går med mor. Tar vi kalven vekk vil tidspunktet for brunst bli påvirket. Dette ser vi også hos husdyra våre. Og eksempelvis bjørn/jerv der hanndyret kan drepe valper for å få hodyret i brunst.

Plantenes proteininnhold styres av temperatur og plantenes innebygde klokke for hvile og vekst (tripletter).

Syklusen hos plantene, næringsinnholdet i disse og kalven er dermed med å styre inn brunst og riktig kalvingstidspunkt mot vårbeite neste år gjennom melkeevnen til mordyret.

Når middel kalvingsdato kommer er det særdeles viktig at denne kommer på riktig tidspunkt, for optimalt næringsopptak og melkeproduksjon hos mordyrene.

De første 3- 4 ukene er ikke drøvfunksjon hos kalven utviklet og veksten er helt avhengig av mordyrets melkeevne og næringsinnholdet i melka.

Å skyte kalven når simla produserer mye melk gir dårligere melkeevne hos simla neste år. Slik blir simlas evne til å gi neste års kalv en god start, med rikelig melk, redusert. Resultatet blir mordyr med dårlig melkeevne og små kalver med liten vekt om høsten, som er dårligere til å møte hard vinter.

Været vil selvfølgelig variere fra år til år, men klima blir varmere og forskyver plantenes vekstsyklus. Når vekstsyklusen til plantene endrer seg i raskt tempo og er ustabil, henger ikke dyra og tidspunkt for kalving og brunst med. De treffer ikke tidspunkt for optimalt næringsopptak med kalving, og kalvene blir mindre.

Med gode overgangsordninger i jakta blir mange kalver skutt tidlig i jakta.

Hvis vi lar være kalvskyting tidlig på høsten, vil viltets forutsetninger for å kunne følge utvikling til planter og klima bli større.

Foreslår at tidspunkt for start av jakt på kalv bør flyttes til lengre ut på høsten slik at disse ikke skytes for tidlig om høsten når melkeproduksjon er stor (august). Kanskje bør beskatningen i hovedsak være rettet mot 1,5 års bukk/bukk og uttak av simle og kalv med samordnet jakt.

God forvaltning med sunt bondevett og et klima i endring!

Sveinung Eithun