Jeg har nettopp flyttet hjem igjen til Oppdal med kone og tre barn (straks fire), og har - med stort engasjement, stilt meg til for "hogg" som lokalpolitiker. Ingen enkel øvelse for en beskjeden kar. Men med ukuelig pågangsmot og optimisme for hjembygda, tar jeg fatt på utfordringen som listekandidat i Venstre.

Jeg har noen områder jeg brenner spesielt mye for - det er skole, næringsliv og folkehelse. To områder har jeg jobbet med i over 20 år, i ulike roller og i ulike organisasjoner. Både som gründer, leder og i egen klinikk har jeg erfart og sett mye - prøvd, feilet, tatt feil valg, lyktes og lært. Dette er lærdom jeg tror kan komme til nytte som folkevalgt her i Oppdal.

Folkehelse i forfall

Når det gjelder folkehelse, vises det ofte til det store og kompliserte bildet i media, og man glemmer de små enkle tingene. De skal jeg snakke mer om. Men først litt fakta.

Over 70% prosent av Norges befolkning er definert som inaktive og det er nå flere med overvekt og fedme, enn med normalvekt. Det er en økende trend med mennesker som kjenner på ensomhet i hverdagen og mangel på betydningsfull menneskelig kontakt, og flere sliter med digitalt utenforskap.

Med en løsning på overnevnte problem ligger en estimert årlig samfunnsgevinst på flere hundre milliarder bare i Norge - faktisk hele 239 MRD NOK pr. år tilbake i 2013. Dette er penger samfunnet som helhet og kommunene lokalt, sårt trenger for å ruste seg for fremtiden. Lykkes man, er gevinsten større enn sparte penger – ringvirkninger dette har i arbeidslivet og i hverdagen for både store og små, unge og eldre, er enorme.

Dette er det store og kompliserte bildet. Vi klarer ikke løse hele problemstillingen med våre lokale tiltak. Det er det de folkevalgte på Stortinget og den sittende regjeringen som må legge til rette for. Men vi kan påvirke og vise vei og vi kan gjøre de små tiltakene som faktisk monner.

Best i klassen?

For en stund siden leste jeg i Opp at Oppdal var på fylkestoppen når det kommer til antall i fysisk aktivitet. Vi er en av de beste i klassen! Men hva hjelper det hvis klassen har et snitt godt under 30%. Skal vi sette oss tilbake med hendene foldet og være fornøyd med å være best i elendigheten?

All ære til de som er fysisk aktive, finner sosiale nettverk og som virkelig lykkes – jeg heier på dere! Men vi må få enda flere dit om dette skal monne ordentlig for folkehelsa i Oppdal.

Det gjøres en fantastisk innsats hos frivilligheten og Oppdal har et bredt tilbud - spesielt for barn. Både kulturelt og innen idrett. Alle ildsjelene som bretter opp ermene og står på er fantastisk for oss alle. Foreldre stiller opp på dugnad, som trenere og lagledere og i ulike komiteer. Her er både Oppdal og Norge unike i verdenssammenheng.

Vi har dyktige ansatte som jobber i kommunen og helsevesen - både direkte med pasienter, i klinisk behandling, ute i skolene og ikke minst de som jobber direkte med ulike folkehelsetiltak. Og vi har eksempler som Bua, som gjør det mulig for alle å kunne delta i aktiviteter som krever utstyr.

Men utfordringene ligger ikke hos frivilligheten, treningssentre eller hos de mange som utrettelig jobber i kommunen og helsevesenet – de jobber med de rammene og midlene de får tildelt og de målgruppene det tilrettelegges for. Utfordringene ligger i å treffe de som ikke lykkes, de som ikke får det til selv – de som trenger noe annet og som trenger mer hjelp og støtte.

Lokale tiltak fungerer

Jeg nevnte innledningsvis 'de enkle tingene'. Det skal vi snakke mer om. Man skal ikke bagatellisere utfordringene og årsakene bak inaktivitet og dårlige helsevalg. De er mange og komplekse. Det er ingen ensidig fasit og det finnes like mange personlige historier, barrierer og triggere som det finnes inaktive oppdalinger.

Jeg er en stor tilhenger av idrettslagsmodellen vi har i Norge. Breddeidretten med alt den innebærer er en fantastisk arena for idrettsglede, vennskap, sosial tilhørighet og mestring. Det har jeg selv opplevd i egen oppvekst og ser ukentlig i jobben som trener for guttelaget til sønnen min. Det skapes livslange vennskap og man har en unik sosial heiagjeng rundt seg.

Men tross dette, er tallenes tale klar. Mange faller fra og innen man når voksen alder er 70% av befolkningen definert som inaktiv. I lagidrett opprettes ofte bedriftslag og andre private lag for voksne. Fotballen er et godt eksempel her – man lykkes med å fortsette med leken og beholde de sosiale rammene inn i voksenlivet.

Men alle har ikke vært med på, vært involvert i lagidrett eller deltatt i en idrett der videreføringer går like godt for de som ikke satser. Vi er alle unike individer med ulike utgangspunkt, ulik livserfaring og ulike behov. Men de fleste av oss trenger mennesker rundt oss. Vaner er vanskelig å bryte og det å bli invitert med, få et klapp på skuldra og ikke minst støtte når vi trenger det er enormt viktig. Uavhengig om fokuset er aktivitet, kulturelt påfyll, hjelp til å håndtere hverdagen eller å bekjempe utenforskap.

Forskningen er tydelig – små grep gjør enorm forskjell, både fysisk og psykisk. Vi må tilgjengeliggjøre aktivitet og gode sosiale tiltak for voksne, på samme måte som vi gjør det med idrett for barn. Og, vi må bruke riktig og smart teknologi på veien. Fysisk aktivitet, er alene den «pillen» som har størst innvirkning på folkehelsen og over halvparten av voksne og eldre vil oppfylle helsemessige anbefalinger, dersom de daglig er ti minutter mer aktive.

Jeg har mine kampsaker for Folkehelse i Oppdal og ønsker sammen med Venstre å:

1. Få i gang et kommunalt pilotprosjekt for folkehelse. Oppdal som universitetskommune bør bruke mulighetsrommet som ligger samarbeidet med NTNU til å starte et pilotprosjekt. Vi må sette oss i førersetet.

2. Jobbe for at kommunen blir en foregangskommune og forbilde for arbeidsplasser. Legge til rette for at ansatte kan ta betalte avbrekk i arbeidsdagen. Fysiske aktiviteter, positive helsetiltak og hjernepauser i arbeidstiden fører til redusert sykefravær, bedre helse, økt produktivitet og bedre prestasjon. Man får tilbake mangegangen av investeringen

3. Få på plass en frivilligkoordinator i kommunen som gjør det enkelt for frivilligheten å få den hjelpen de trenger for å tilrettelegge for alle typer folkehelsetiltak. Hvordan starter jeg opp? Kan man søke midler? Hvor kan vi holde til? Gjør det enklere og tilrettelegg for tiltak

4. Få på plass en bedre og helhetlig aktivitetsdatabase på egen nettside (slik som fritid123.no i Modum/Sigdal). Der alle typer aktiviteter innen idrett, trening, kultur og sosiale tiltak samles. Der initiativtakerne selv kan legge inn informasjon. Vi må gjøre det enkelt å finne, dele og delta på det som skjer - uansett alder, bosted, handicap osv. og enkelt å finne frem til riktig og oppdatert informasjon.

5. Sørge for egnede lokaler og arenaer for kultur og idrett og legge til rette for enkel tilgang til naturen der alle - uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn kan delta.

Regningen for ikke å prioritere folkehelse, sendes neste generasjon. Vi som lokalpolitikere og kommune må tørre å prioritere mer av det «usynlige arbeidet». Arbeidet som ikke gir umiddelbare resultater. Folkehelsearbeid er ofte usynlig for folk flest, da det ikke skrives om at Ola ikke fikk hjerteinfarkt eller at Kari ikke har fått diabetes. Vi må tørre å prioritere det som ikke måles i kroner og øre i dag. Om ikke kommer regningen for ikke å prioritere folkehelsen til å sendes til neste generasjon.

Bård Skaslien

Listekandidat, Oppdal Venstre

Bård Skaslien er også en av gründerne i Mia Health As. Mia Health utvikler digitale verktøy som skal hjelpe alle med å få bedre livskvalitet og helse.