Rennebu Bondelag inviterte de fire ordførerkandidatene Per Arne Lium (Sp), Siv Remetun Lånke (H, representerer H/V lista), Per Arild Torsen (KrF) og Kjell Erik Berntsen (Ap) på kveldsmat for å høre hva de tenker om landbrukets framtid i Rennebu.

Med sine 31 % andel landbruksavhengig sysselsetting er Rennebu den tredje mest landbruksavhengige kommunen i Trøndelag ifølge Sintef 2021.

Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Rennebu er på 470 000 kr pr årsverk. Ganger vi det med de 148 årsverka som er sysselsatt i jordbruket, får vi nesten 70 mill kr i verdiskaping.

Rennebu Bondelag er bekymret for framtiden for landbruket i Rennebu og Norge generelt. Antall bønder er synkende. Med en gjennomsnittlig netto næringsinntekt på ca 199 000kr og en stadig økende gjeldsbyrde er framtiden usikker. Kostnadene øker drastisk og står ikke i stil til inntektene. Arbeidspresset har alltid vært stor innen jordbruket, men det har økt betydelig med størrelsen på gårdsbrukene.

Båsforbud

I Rennebu er det ikke plass til å drive rasjonelle store bruk. Det er ofte mindre jorder, og mange gårder er brattlendte. Flere har lagt ned husdyrproduksjonen sin, og der det ikke går å dyrke korn blir det leid bort til andre husdyrbønder. Avstandene blir fort store til å frakte gras og gjødsel fram og tilbake.

For å møte framtida står nå storfebønder med båsfjøs foran et stort investeringsbehov for å få dyra over på løsdriftfjøs. Noen krav kommer neste år i form av fødebinger, lengre beitesesong og mosjon utenom beitesesongen hvis de fortsatt skal stå på bås. Båsforbudet kommer i 2034. Mange av de som har investert har det tøft. I Rennebu er det fortsatt en stor andel båsfjøs, og bekymringen er at de fleste av disse faller fra. Ungdommen er skeptisk til å gå inn i et så usikkert yrke/livstil med veldig liten inntekt, veldig lite fri og stort ansvar.

Bondebakgrunn

De fire ordførerkandidatene i Rennebu er, eller har vært bønder alle sammen så de har godt grunnlag for å sette seg inn i, og deler bekymringen til Bondelaget. Når det gjelder de store linjene nasjonalt, er de enige i at det er lite de får gjort annet enn å prøve å påvirke opp over i partiledelsen sin sentralt. Noe som er ganske viktig at de gjør.

Torsen er ganske bestemt på at opptrappingsplanen for matproduksjon må prioriteres først. Lium er enig i at opptrappingsplanen skal på plass, men dagens regjering har gjennom de to siste åra tettet inntektsgapet med ca 100 000. Dette er gjort uten plan og vi er på rett vei, sier han.

Han mener det er viktig med diskusjon rundt tallgrunnlaget som blir brukt ved forhandlingene, og blir enige om hva som er korrekt. Lium sier videre at vi må prøve å beholde det landbruket vi har, og har trua på at vi skal klare det siden vi er på rett vei mot økonomisk jamnstilling som vi må få til.

Landbrukskontoret

Lånke vil være en talsperson for bønder og næringa inn i Høyre, for landbruksnæringen hun mener er viktig. En del regler og ordninger vanskeliggjør det å være bonde. Det brukes mye tid på papirarbeid, og en del ting kunne vært forenklet, mener hun.

Torsen er bekymra for de som ikke har tatt valget om å bygge om til løsdrift, og at det er en utfordring både lokalt og nasjonalt med rekruttering inn i landbruket. Det er for mange båsfjøs i Rennebu, og det er ikke rom for store gårdsbruk, mener han.

Berntsen mener også at opptrappingsplanen er viktig å få på plass fort, og vil jobbe for å påvirke partiet sitt opp i systemet til det beste for Rennebubonden.

Når det gjelder lokalpolitikken er det en del ting som er viktig å ha fokus på når det gjelder jordbruket. Alle fire er enige i at det er uhyre viktig å beholde ressursene på Landbrukskontoret i Rennebu. Det har stor betydning for bønder og jordbruket lokalt. Det samme gjelder landbruksvikarordningen. Veterinærvakta er også veldig viktig er de enige om, og selv om det lokale tilskuddet til den ikke er så stort, har det betydning for signaleffekten.

Ingen hyttebrems

Rennebu er også en hyttekommune, og hvis husdyrbruket forsvinner vil det nok ikke bli så attraktivt å være hytteeier hvis kulturlandskapet gror igjen. Hyttene har en tendens til å bli bygget i gode beiteområder og Rennebu Bondelag lurte på hva de fire ordførerkandidatene mener om det.

De er enige i at Kommuneplanens arealdel som nå er på høring er en god plan. En del fritidstomter er tilbakeført til LNF områder.

Lium synes godt størrelsen både på hytter og hyttetomtene kan bli litt mindre. Men er usikker på om fortetting er lurt. Hyttebygginga bremser seg selv litt pga den økonomiske situasjonen. Og det er bra at arealplana legger opp til en stopp på bygginga i pressa områder.

Lånke vil ikke ha brems i hyttebygginga. Mener at hyttebygginga har gått greit for seg og at konfliktnivået er lite. Ønsker at hyttenæringa må tenke mer grønt, og at vi må ha plass til både hytter og bønder.

Torsen sier Rennebu er både hytte- og landbrukskommune, og at det er lite konflikter. Rennebu trenger den skatteingangen hyttebyggingen genererer. Noe brems ser han ikke for seg, men at vi må tenke oss litt mer om. Vil gjerne ha fortetting av hytter der det er lurt, men det er ikke fasit på det.

Berntsen vil også at Renenbu fortsatt skal være en hyttekommune fordi det har gitt mange arbeidsplasser. Han vil ikke at hyttebygginga skal bremse, men en må tenke over annen bruk av utmarka når en legger ut hyttetomter. Og noen områder vil egne seg bedre til fortetting enn andre.

Den viktigste matberedskapen vi kan ha er et jordbruk i drift over hele landet, og det var det ikke vanskelig å få enighet om rundt bordet.

Rennebu Bondelag vil med dette takke de fire ordførerkandidatene for at de tok seg tid, og for den gode praten vi fikk. Så håper vi at de gjør som de sier og vil jobbe for Rennebubonden. Vi bønder er jo både stolt og glad i yrket vårt.

Godt valg