Reindrift og grunneiere i Trollheimen

Det er revisjon av Reindriftsloven på gang. Det foreligger flere dokument i denne sammenheng, blant annet fra 2022 Statsforvalteren: ”Felles Kunnskapsgrunnlag for beitebruken i Trollheimen”, og en rapport fra 2010 NORUT: ”Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen”.

I OPP 22. desember 2022 går Sigmund Fostad til frontalangrep på hele prosessen allerede før den har begynt. Dette er en lite fruktbar måte å tilnærme seg gode løsninger. Reindrift og grunneiere må kunne leve side om side uten at de trenger slik ”hjelp”. Det som skal til er dialog og forståelse for hverandres situasjon. Det må til for å sikre fremtidig sameksistens. Oppdal kommunestyre har nemlig uttalt at reindrift i Trollheimen fortsatt skal være en del av fremtiden, også etter at nåværende Trollheimen-lov med 60 års tidsbegrensing går ut i 2047. Forutsigbarhet er viktig. Reindrift har vært drevet i Trollheimen minst de siste 150 år, og har vært levevei og en forutsetning for samisk kultur i området. Dette har det lille samiske miljøet stått i til tross for periodevis stor motstand.

Fostad skriver i sitt innlegg om: ”… beitearealer som ble fratatt grunneierne i forbindelse med statlig ekspropriasjon på 1980-tallet.” Dette er ikke riktig. Det var ikke beitearealene som ble fratatt grunneierne. Det var Stortinget som i lovs form gav samene rett til fortsatt å beite med rein i Trollheimen. Denne beiteretten måtte eksproprieres. Ekspropriasjon er mulighetsrommet for å legge til rette for samfunnsmessig fornuftig bruk av annen manns eiendom til gagn for oss alle.

Fostad argumenterer med den såkalte ”framrykkingsteorien”. Denne ble lansert i 1889, men seinere forskning og arkeologiske funn har grundig tilbakevist teorien. Blant annet er det gjort arkeologiske funn som bekrefter samisk bosetting i Dovretraktene allerede i middelalderen. NOU 2007 konkluderer slik: ”Mot en slik bakgrunn blir det naturligvis svært vanskelig å forsvare «framrykkingsteorien» som innebærer at samene kom til Rørostraktene først etter 1742.” Dersom slike arkeologiske undersøkelser hadde vært gjennomført i Oppdalsområdet ville trolig resultatene vært de samme her.

Fostad skriver videre: ”Det virker som samenes sære rettsoppfatning om at reindriften fortsatt bare kan bykse fram på andres grunn uten å respektere gjeldende rettsforhold….”. Det er neppe særlig relevant med ”byksing” i denne sammenheng. Det utredningen foreslår (ikke krever), er nemlig å åpne for reinbeiting i Kråkvasstindområdet vinterstid. Dette vil gi en fornuftig arrondering av beiteområdet og dermed hindre stadige unødvendige grenseovertredelser og konflikter. Vinterbeitet er i utgangspunktet en begrensende faktor. Med Kråkvasstindområdet vil man kunne balansere beitebruken bedre, og dermed tåle å øke reintallet noe for å optimalisere den totale beitebruken. Dette vil styrke næringsgrunnlaget for tamreindrifta i Trollheimen uten at det går ut over noen.

Apropos ”bykser”, så er vel det en grei beskrivelse av det storsamfunnet gjør når vi tar arealer til hyttebygging og andre arealkrevende aktiviteter, og derved lager problemer for utnytting av beite for både ville og tamme beitedyr, herunder sau og tamrein.

Tamreindrifta i Norge drives på tre forskjellige måter, der organisering og rettsgrunnlag er forskjellig:

1. De samiske reinbeiteområder. I disse områdene drives reindrift på grunnlag av gamle, aksepterte rettigheter. De samiske reinbeiteområder omfatter i prinsippet alt utmarksareal fra Elgå og Røros i sør og nordover langs svenskegrensen og Fosen i Trøndelag og hele Nordland, Troms og Finnmark.

2. Tamreindrifta utenfor de samiske reinbeiteområder. Drives av bønder og bygdefolk på leide beiteområder. I dag er det tre tamreinlag som beiter store deler av Jotunheimen. Det er Lom Tamreinlag, Vågå Tamreinlag og Filefjell Tamreinlag i Valdres. Tilbake til første halvdel av 1900-tallet var det mange små og større tamreinlag i Sør-Norge, helt sydvest til Setesdalsheiene.

3. Tamreindrifta i Trollheimen. Drives av 5-6 samefamilier på Nerskogen. En Høyesterettsdom i 1981 slo fast at samene ikke hadde rett til å drive reindrift i Trollheimen på linje med reindrifta innen de samiske reinbeiteområder. Uten leieavtaler stod de dermed i fare for å bli kastet ut av Trollheimen. Stortinget vedtok derfor Trollheimenloven i 1984 som etter en omfattende skjønns- og ekspropriasjonssak gav etablerte driftsenheter mulighet til å fortsette tamreindrift i Trollheimen.

Hvorfor var det sånn motstand mot å leie ut beitearealer til tamreindrift at man måtte ty til ekspropriasjon? Hva er problemet med å aksepterere tamreindrift på områder der beitet ikke utnyttes til annen matproduksjon? Hvorfor kan ikke reindriftsamene få drive sin næring i ro og fred? Verden har visst ikke forandret seg så mye. Se oppslag i Adresseavisa 23/1-23: ”Grunneiere i Trollheimen samlet i møte: Betviler samenes rett til reindrift.”

Hvorfor skal dette nødvendigvis være en rettighetsdiskusjon? Er det ikke nok at fornuftig samfunnsmessig bruk av utmark er målet? Reindrifta er vel den kjøttproduksjon som er mest bærekraftig sett i fra et økologisk synspunkt. Reinen beiter og produserer kjøtt på de mest marginale fjellbeiter, uten konkurranse fra noen.

En utfordring er sjølsagt at tamreindrift er arealkrevende, Det er både upraktisk og umulig at alle reindriftsutøvere skal eie sine beiteområder. Logikken og samfunnsnytten bør derfor være at aktuelle områder leies ut til reindrift. Det genererer leieinntekter for grunneiere og hindrer ikke annen beitebruk verken sommer eller vinter.

Vi er i året 2023. Er det ikke på tide at alle gode krefter går sammen og sikrer fortsatt tamreindrift i Trollheimen/Oppdalsfjella utover 2047? Vi har en liten samisk minoritet i Oppdal som driver med tamreindrift. Tenk om reineiere og grunneiere kunne gå sammen i et forum og diskutere seg fram til fornuftige, frivillige løsninger uten ekspropriasjon og maktbruk fra det offentlige. Det er på tide at Oppdalssamfunnet slår ring om den samiske tamreindrifta i Trollheimen, den betydning den har for samisk kultur og ikke minst som levevei for de 5-6 familiene som driver reindrift her.

Arealkrav gjør tamreindrifta til en utfordrer mot storsamfunnets forbruk av natur, både til hyttebygging og inngrep i utmarksområder for øvrig. Men dette balanseres rimelig godt innen de samiske reinbeiteområdene, hvorfor skulle ikke det fungere i Trollheimen?

Beitebruk i forhold til vårt arealkonsumerende samfunn er i fokus og bør være et viktig element i den naturbruksdebatten vi er midt oppe i.

Oppdal 31/1-23

Einar Aarak