Eierskap, engasjement og effektfulle tjenester henger sammen. Tar du bort den første e-en blir jobben halvhjertet, tar du også bort nr to blir jobben kjedelig. Gjenstår bare den siste, ender det altfor ofte i utbrenthet, overbelastning og sykefravær.

Jeg er ikke proff på arbeidsliv og forståelse av sammenhenger. Jeg er en vanlig arbeidstaker, bondekjerring, har 16 år som folkevalgt, og snart 40 år som frivillig i ulike sammenhenger. Men jeg vil allikevel stå for en påstand: Samfunnet styres best nedenfra. Hva betyr dette slagordet som KrF går til valg på?

De som jobber tett på arbeidsoppgavene ser best, lytter mest, lærer mest, har kontinuerlig praksis-erfaring og vet best hvor den berømte skoen trykker. I skole og helse, som er de største offentlige oppgavene, står faktisk våre ansatte ofte midt i arbeidsoppgavene med både hodet og hjertet fylt av menneskene de er satt til å tjene. KrF har stor tro på flatere struktur, tydelig plassert ansvar på alle ulike funksjoner, og et sterkt fellesskap og eierskap til felles oppdrag. Da kan vi løse de aller største utfordringene. Javisst trenger vi ledere, og til og med noen mellomledere. Men det er og blir de som er tett på som vet best.

Av og til, og kun i mine mest engasjerte, frustrerte og høyst private (som nå ble kjent…) drømmer, skulle jeg ønske jeg var statsminister. Jeg ville flatet ut og faset ut mange tusen ledere og mellomledere i helse og skole. Jeg ville flyttet disse dyktige folka «ned» til de andre dyktige, og med dette grepet hadde vi flere lærere, flere sykepleiere, flere omsorgsarbeidere, flere psykologer, flere helsesykepleirere; flere som gjorde mer av det vi hele tiden etterlyser. Magisk?

En lokal innrømmelse og eksempel til slutt. Jeg vurderte sterkt å stemme imot et prosjekt i Rennebu kommunestyre. Et prosjekt som ble nærmet hyllet fram av både med-folkevalgte og administrasjon, så motet sviktet. Jeg ville ikke bli forstått allikevel. Det er prosjektet «Sjå me!» Barn og unge skal bli sett så tidlig av det offentlige systemet slik at ingen faller mellom eller utenfor. Prosjektet skal planlegge koordinering mellom enhetene slik at de jobber mer flerfaglig. Såkalte eksterne midler er innvilget, og våre dyktige ledere og mellomledere skal «sitte i» styringsgruppa. Vi vedtok ett til to års «forprosjekt» for å være sikker på at systemet skal fungere og prosjektet oppnå høy måloppnåelse den dagen det settes ut i livet. Dette er min kortversjon.

Så hvorfor ville jeg stemme imot? Fordi vi binder offentlige friske penger både fra kommune og fylke/statsforvaltningen. Fordi styringsgruppa forsvinner inn i møterommene. Fordi vi bruker mye tid. Fordi våre dyktige ansatte allerede er utdannet og ansatt med denne daglige drivkrafta, å se, og handle raskt, sammen. Jeg er sikker på, at om de fikk enda mer tillit, enda mer eierskap og et sterkere handlingsrom til nettopp å samhandle, ja så ville også den flerfaglige koordineringen «enhetene imellom» kunne gå mye raskere og enklere, til barnets, familiens, de eldstes beste.

I lille Rennebu har vi store muligheter. Det er kort avstand mellom fagfolkene, teamene er flerfaglige, og om vi bare gav den tilliten: at det de gjør faktisk er den beste jobben som kan gjøres: Trygge relasjoner, sterk kontinuitet og kjærlig omsorg over tid kjennetegner de beste tjenestene vår kommune kan levere. Disse tjenestene gjøres «på golvet» nær de som trenger det hver dag, og forebygger utenforskap. Forebygger at noen faller mellom stoler, eller faller helt utenfor. Min jobb som folkevalgt er å tro på de ansatte når de sier at de trenger flere sammen med seg.

Må man jobbe i en liten eller mellomstor privat bedrift for å klare kombinasjonen eierskap, engasjement og effektfulle tjenester? KrF vil at dette kjennetegner også vår offentlige omsorg.

Ragnhild Løvseth Øverland

Rennebu KrF