Norge skal redde verden
Våre politikere med store delegasjoner har nå reist verden rundt som deltakere på store konferanser og møter for delta i diskusjoner om å redde veden fra undergang. Vi deltar som om å være en stormakt som har ressurser til å løse de fleste problemer og utfordringer.
Vi har i mange år operert på denne måten, og vi har deltatt i mange operative aksjoner knyttet til å være en hjelpende hånd. Norge har bidratt med penger i stort monn over mange år på forskjellige fronter. Som aktiv deltaker i samfunnet føler jeg nå at vi også må tenke på vårt eget kongerike.
Vi har mange egne utfordringer hjemme. Nå har vi store utfordringer i deler av norsk næringsliv. Bygg og Maskinetreprenør-bransjen har tørke i ordretilgang, håndverkere av flere kategorier det samme. Prisvekst på byggemateriale, matvarer og en rekke tjenester er et faktum, og gjør hverdagen mere vanskelig for store deler av næringslivet. Antall konkurser har økt jevnt det siste året.
Nå må regjeringen snarest endre kurs. Sørge for mere fokus på eget land, og lede arbeidet inn på å ivareta våre egne interesser. Vi deler ut penger i alle retninger verden over, store summer til Regnskogfond på mellom 8-10 milliarder over noen år, være med å lede Ukrainas sjøforsvar over lang tid, noe som vil koste oss milliarder . Vi skal lede en offensiv for å bygge opp verdens matvaretilgang over tid, noe som vil koste milliarder. Vi har lovet aktiv og langsiktig økonomisk og materiell hjelp til landene som nå er i krig. Vi går i spissen for å redde verdens utfordringer i klimaspørsmålet, senest denne uken med en stor delegasjon til toppmøtet i Dubai. Dette er viktige oppgaver som må finne sin løsning. Men lille Norge må tone ned sitt engasjement. Delta på normal måte, vise måtehold og redusere pengebruken og prioritere hjemlige viktige oppgaver.
Vi har lange og stigende matkøer, store utfordringer i helsevesenet med lange ventetider, lange køer eldreomsorgen, utfordringer i psykiatrien, ungdom som faller fra i skolen. Vi har et jernbanenett som knapt nok går, vi har et veinett som krever store oppgraderinger. Listen over viktige og nødvendige prosjekter av ulik art er endeløse. Vi er verdens mest attraktive land for innvandrere. Vi har et næringsliv som trenger oppdrag og hjelp til å komme over en vanskelig tid med ordretørke, og behov for at det offentlige igangsetter nødvendige prosjekter for å komme over en vanskelig periode. Vi har en næringsminister som på inn- og utpust messer om at norsk næringsliv går så det blåser. Stiller garantier i milliard - klassen til luftslott og som har ledelse som tar ut enorme summer i lønninger og honorarer, og bonuser langt over i skammens rekker.
Vi er et av verdens rikeste land, og vi skal delta på nivå som er på linje med andre land, men vi skal ikke reise verden rundt å ta ledelsen med store kostbare delegasjoner og stor lommebok som klodens Onkel Skrue. Ta nå til fornuft og ta vare på eget land.
Med vennlig hilsen Per Atle Hansen