Barna våre - fremtiden vår og det viktigste vi har!

Det er lettere å bygge barn enn å reparere voksne, sies det. Og ja, jeg har troen på at det er der vi må starte - uten tvil. Robuste og sterke barn som har trua på framtia.

Alle som har barn mellom 6-16 år vet at plattformen utenom skoletid er stor og at denne plattformen er ekstremt viktig for barna våre. Den påvirker i aller høyeste grad barna, for hva gjør de på fritiden ?

Et langt og lengre leserinnlegg kunne vært skrevet om barn og skjerm, men det er ikke der fokuset i dette innlegget skal være. Der er vi nok alle i samme båt, vi vil ha barna vekk fra skjermen. Jeg tør å skriver under på at det er svært få foreldre som ikke blir glade når barna roper «Stikker ut på kunsten en tur» eller, « Drar til naboen å spiller slåball», «Vi drar i bakken sammen» og eksemplene er mange.

Men, så var det dette med økonomi og likestilling blant barna våre. I dagens samfunn har vi flere foreldregrupper med ulike bakgrunner - og hva skal til for at alle skal delta ?

Når et heiskort for en stor familie koster skjorta, lagidretter gjør et innrykk i økonomien og alt av fritidsaktiviteter for barn og unge koster, vil mange av foreldrene takke nei, allerede i tidlig skolealder. Og hva skjer ofte, om de ikke er med fra de er 6,7,8 år gamle, jo - de starter aldri opp. Det er sjeldent man kommer inn i fotballmiljøet i 9 klasse, de som spiller har ofte spilt lenge, man starter heller ikke på ballett i 7 klasse, de som er med har ofte vært med fra 6 årsalderen.

Og dette ser vi i dag, hos mange ligger dårlig økonomi ofte skjult. Alt koster, alt er blitt dyrere. Forelder prioriterer ikke ned barnas fritidsaktiviteter av fri vilje, men fordi de må.

Jeg kan med sikkerhet si at det satt barn i salen under danseforestillingen «Snurr film» på mai, som av hele sitt hjerte kunne tenkt seg å stått på den scenen sammen med venninnene å trippet i ballerinasko, eller med kompisene sine og danset hipp hopp. Garantert! Vennskapet som skapes og styrkes på treninger, kamper eller såkalte «happenings» styrker vennskapet , ved at de på skolen prater sammen om hva de gjorde i helga, i bakken, på treninger etc. De mimrer om hva som har skjedd og gleder seg til neste trening eller sammenkomst.

Ønsket er stort, med flere i ryggen er ønsket om et idrettsstipend i kommunal regi til alle barn og unge mellom 6 og 16 år som er  med på organisert godkjent idrett eller aktivitet, også heiskort, en drøm for flere.

Hva om vi sammen kunne fått flere inn i dansemiljøet, i bakken, på fotballbanen med på fritidsaktiviteter, sammen med vennene sine.

For hvordan skal vi få alle med i den tiden vi lever i ? Økonomisk støtte - til alle. Det sitter langt inne, for flere å søke om støtte. Det er ikke alle som vil anerkjenne at økonomien er trang og søker derfor ikke. Ved at man tilbyr alle et likt stipend, vil man være med på å utjevne en stor forskjell hos alle barnefamilier.

Det snakkes av lærere om at psykisk helse skulle vært et eget fag på skolen i dagens samfunn, psykisk helse og fritidsaktiviteter blir som ball på kunsten eller ballerina sko på ballett. Det går hånd i hånd.

For skulle det ikke vært en selvfølge ? Alle barn MÅ få delta på fritidsaktiviteter utenom skolegang!

Torbjørn Mikkelsen

Listekandidat Oppdal SP