I forbindelse med 8. mars vil vi i Oppdal SV gjerne sette søkelys på noen punkter som kan synes fjernt fra det gode liv i ei fjellbygd, men som dessverre er en del av hverdagen for alt for mange kvinner, og som før vi vet ordet av det kan være med å skape stygge overskrifter i lokalavisa.

2024 startet dystert, med altfor mange forferdelige saker der kvinner ble drept av noen de hadde nære relasjoner til. I flere av disse tilfellene hadde drapsmennene besøksforbud mot kvinnene fordi de tidligere hadde vært voldelige mot dem, og flere av kvinnene hadde også voldsalarmer.

Ett av fire drap i Norge er partnerdrap, og i nesten alle tilfellene har de utsatte varslet om voldelig partner tidligere. De fleste sakene er altså kjent for politiet, men likevel ender det med at kvinnene må bøte med livet.

Hvor mange brudd på besøksforbud må til før det får konsekvenser? Hvor mange kvinner skal leve i frykt? Vi krever at kvinner som rapporterer om vold blir tatt på alvor. Derfor må vi øke bruken av omvendt voldsalarm og sørge for at rettsstaten ikke lukker øynene når besøksforbud brytes. Ett partnerdrap vil alltid være ett for mye. Det er på tide med handling!

Selvbestemt abort har vært en av kvinnebevegelsens viktigste seire. Det ga kvinner mulighet til å bestemme over egen kropp og ta beslutninger som angår henne fram til uke 12. Men lovgivningen har stått stille i nærmere 50 år. Nå er det på tide med en oppdatert lov, som sikrer full selvbestemmelse og fjerner overformynderi. Verdens Helseorganisasjon lanserte i 2022 nye retningslinjer for helsehjelp til kvinner som tar abort. Der beskrev de at den tryggeste måten å sikre god abortomsorg på, er å ikke begrense når i svangerskapet en abort kan utføres. Det er på tide med en ny og moderne lov der kvinner ikke må rettferdiggjøre sitt valg foran en nemnd. Det er på tide med handling!

I Oppdal har vi en helsestasjon som har ord på seg for å ta godt vare på dem som oppsøker dem. En del av et godt helsevesen er også det å kunne søke råd og veiledning etter en abort. Vi må sørge for at vi opprettholder bemanningen på helsestasjonen slik at våre helsesykepleiere og jordmødre får tid til alle som har behov for bistand.

Kvinnedagen er også en dag da vi bør vende blikket utover våre egne landegrenser. Etter to år med krig, fortsetter situasjonen for kvinner og jenter i Ukraina å forverre seg. Kjønnsbasert vold, seksuell utnyttelse og overgrep, samt økende fattigdom gjør krigen til et helvete for kvinner. I krig taper også menneskerettighetene, og de første menneskerettighetene som må knele er de seksuelle rettighetene. Det betyr at voldtatte kvinner ikke får adgang til trygg abort, adgang til prevensjon reduseres til ingenting, og seksuelle minoriteter et spesielt utsatte.

Siden oktober har vi vært vitner til en helt forferdelig krigføring på Gaza. FN anslår at to mødre blir drept hver time. To millioner mennesker er drevet bort fra sine hjem. For jenter og kvinner er boforholdene i seg selv direkte farlige. Mangel på tilgang til bind, tamponger, rent vann og toalettpapir er en presserende bekymring for kvinner.

På Gaza er omtrent 50.000 kvinner gravide, og hver dag fødes omtrent 180 barn. Dessverre får ikke kvinnene og barna tilstrekkelig helsehjelp før, under og etter fødselen. Krigen gir økt risiko for spontanaborter, dødfødsler, for tidlige fødsler, emosjonelle traumer og dødsfall. Og dette er altså bare noen av de særlige konsekvensene de israelske angrepene har for kvinner og jenter på Gaza.

Det er lett å føle på maktesløshet når vi ser bildene og leser om skjebnene. Men vi skal ikke og kan ikke la handlingslammelsen ta overhånd. La kvinnedagen være en dag for fest. For alt vi har fått til. For alle som har gått foran. Men aller mest skal dagen i dag være en dag for kamp. For muligheten til å leve et liv fritt for frykt. For selvbestemmelse. For fred. For handling.

For Oppdal SV, Tore Aasheim, kommunestyrerepresentant