Krever svar på forvirring rundt brøyting i Gjevilvassdalen

1. Personvernopplysninger

Hytteeiere lurer på hvor Gjevilvassdalen brøytelag har fått tak i hytteeiernes kontaktopplysninger da de fikk tilbud om brøyting? Viser til at det ikke er lov å lagre personopplysninger uten samtykke. Dette virker umiddelbart som et brudd på personvernforordningen (GDPR).

2.Hvorfor er de ulik pris på brøyting?

Hytteeiere i Gjevilvassdalen betaler en høyere sonefaktor eiendomsskatt (0,9) enn hytter andre steder i kommunen, begrunnet med høyt utviklet løypenett og utfartsområder. Nå står hytteeiere flere år på rad uten skiløyper og stamløypenettet. I tillegg er det nå et privat løypelag som, uten videre forklaring, skal bestemme hva det skal koste å kjøre på en vei, der flesteparten av hytteeierne i utgangspunktet ønsker skiløype. Slik vi har forstått det skal brøyting skje til kostpris, så denne forhøyde prisen oppfattes som «butikk i butikken». Er tanken her at hytteeierne skal finansiere grunneiernes næringsvirksomhet? Hytteeierne er en helt uskyldig part i saken og ønsker derfor en begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen.

Vi ønsker også en redegjørelse for hva som skjer med pengene som eventuelt blir til overs etter en vinter. I bruksordningsreglene skriver retten at «retten påpeker at brøytekostnadene skal fordeles mellom de parter som ønsker å kjøre på brøyta veg. Det antas at kostnadene ved brøyting kan dokumenteres og at denne dokumentasjonen kan brukes som grunnlag ved fordeling av kostnadene». Vi ønsker derfor en dokumentasjon på fjorårets utgifter, og en begrunnelse for fastsetting av årets satser.

3. Hvorfor blir ikke hytteeiere informert om gratis kjøring i perioder?

I tilbudet om brøyting fra Gjevilvassdalen brøytelag legges det frem som at veien er stengt for andre enn de som har betalt brøytelaget, mens i realiteten er veien åpen for alle frem til første store snøfall etter 1. desember. Det vil si at det er fritt frem for alle å ta seg inn for å se etter hyttene sine i denne perioden. Hvorfor blir ikke hytteeierne informert om det?

Det er sendt ut nabovarsel om at veilaget skal utbedre brua som går over Håmmarbekken. Arbeidet vil ta 10 uker. Hvilken avtale har veilaget og det private brøytelaget om brøyting i denne perioden? Dersom det er veilaget som skal stå for brøytingen, virker det noe merkelig at de som inngår avtale om brøyting med det private brøytelaget skal betale full sats også for denne perioden?

4. Hvorfor blir ikke lovverket brøyterne selv har vunnet frem fulgt?

For Oppdal Hytteforening ser det ut som at det er gått bort fra det som var utgangspunkt for jordskiftesaken og mye av det som retten bygde saken sin avgjørelse på, nemlig næringskjøring. For eksempel står det i rettsboken på side 46: «Retten kan ikke se at det er behov for å presisere at brøyting kun tillates i næringsøyemed». Videre på side 47: «Jordskifterettens vurderinger rundt behovet for helårsveg er knyttet til partene i saken, altså de som har seter- eller skogeiendommer i Gjevilvassdalen. Anledning til å kjøre på brøyta veg må derfor begrenses til partene i saken og deres behov i forbindelse med utnyttelse av egne eiendommer. Slik utnyttelse må også kunne inkludere utleie av eiendommene, men det er partene selv som må stå ansvarlige. Dette presiseres derfor: Det skal da ikke være behov for å brøyte opp parkeringsplasser, møte- eller snuplasser lengre inn i Gjevilvassdalen utover behovet til de parter i saken som ønsker å benytte seg av brøytet veg.

Brøyternes advokat, Andersskog, poengterer også dette i sitt eget brev til veilaget i 2015 at «Brøyterne» har som nevnt rett til å kunne gjennomføre brøyting for å utnytte veien i næringsøyemed, dvs. skogdrift, skogskjøtsel, utleie av seter, vedlikehold av seter, egenbruk av seter m.m». Han sier også «Hvis rettighetshavere en helg ikke brøyter veien i egen næring, kan ikke hytte-eiere kreve at veien blir brøytet». Han fortsetter senere  «Hvorvidt brøyting av veien – ene og alene- til hytteeiere er den del av næringsvirksomheten kan nok diskuteres». Når det nå loves brøyting av alle strekninger hele vinteren og til en forhøyet sats, virker det som at det er NETTOPP det som skjer.

Hytteeiere stusser også over at Gjevilvassveiene i fjor ikke var låst med bom. Ifølge brevet fra brøytelaget, ser det heller ikke ut til at det skal skje i går. I jordskifterettens avgjørelse sies følgende: «Dersom vegen brøytes av noen av sakens parter og Gjevilvassvegen fortsatt skal være stengt for allmenn ferdsel vinters tid, må det settes opp stengsel i form av en bom. Denne bommen forutsattes oppsatt der Gjevilvassveien SA ender sin brøyting». Brøyterne bekrefter selv også dette flere ganger, blant annet i brev av 2016, hvor de bl.a. skriver at «hytteeierne i Gjevilassdalen har lov til å kjøre på lukket og brøytet vei». Hvorfor blir ikke dette fulgt opp? Dette kan føre til ubehagelige episoder hvor en hytteeier eller andre, ikke får med seg reglene på en dag hvor for eksempel skiltene er snødd ned, noe som igjen kan føle til ubehagelige konfrontasjoner.

5. Har veilaget og Gjevilvassdalen brøytelag et samkjørt opplegg om brøyting i Gjevilvassdalen?

6. Skiltforvirring

I en sak som allerede skaper mye forvirring, bør i det minste skiltene som satt opp være så tydelig som mulig. Det øverste skiltet som står på veiene, skulle vel vært tildekket fram til bommen stenger veien?

Oppdal hytteforening forventer en god og ryddig forklaring slik at våre medlemmer blir godt informert i denne betente saken.

Oppdal Hytteforening