Jeg er en helt vanlig trebarnsmor som først i voksen alder har engasjert meg politisk. Det var etter at jeg kom hit til Oppdal at jeg virkelig fikk erfare hvordan lokalpolitikken påvirker livene våre, enten det gjelder skolenedleggelse som i mitt tilfelle, eller å endelig få betalt spisepause på lik linje med de andre ansatte i kommunen.

Da jeg møtte han som skulle bli mannen min, gründer og skimaker Endre Hals, var gründere og jobbskapere noe jeg synes hørtes glamorøst ut. Senere skjønte jeg at det var langt fra virkeligheten, for det er jammen hardt å starte opp en bedrift fra grunnen av.

Da vi kom flyttende til Lønset i 2007 med mål om å starte skifabrikk tror jeg mange tenkte sitt og lurte på hvor lenge vi kom til å holde ut. Etter 16 år og tre unger holder vi fortsatt ut! Jeg har lært mye gjennom disse årene. Jeg vet hva det vil si å være arbeidsgiver med ansvaret for at de ansatte får lønn hver måned.

Her i Oppdal er det mange jobbskapere, både små og store. Det er viktig å sørge for at de har gode rammevilkår, at kommunen oppleves som næringsvennlig med rask saksbehandling, og at vi har gode næringsarealer tilgjengelig.

Gjennom mine tre barn har jeg fått prøvd både privat og kommunal barnehage. Vi er heldige som har et så bra mangfold i barnehagetilbudet i vår kommune, men som styreleder i den private barnehagen på Lønset i noen år fikk jeg se hvor tøft det kunne være økonomisk.

Nå er det på tide å øke bemanningen rundt ettåringene våre. De trenger først og fremst trygghet, tilknytning og forutsigbarhet i møte med barnehagehverdagen. Derfor er det viktig at vi har nok folk på jobb slik at de aller minste får de trygge rammene de trenger i starten av livet.

Jeg er utdannet økonom og har jobbet med regnskap i mange år. Admento var min første arbeidsgiver her i Oppdal. I løpet av fire fine år ble jeg kjent med dyktige kollegaer, og mange lokale bedrifter. Gjennom Admento fikk jeg også prøve meg som lærervikar i økonomifag ved Oppdal Videregående skole et halvt års tid i 2016/2017.

Jeg trivdes utrolig godt i lærerrollen, samtidig som jeg innser at det hadde vært gunstig med pedagogisk tyngde i bunnen. Jeg er bekymret over at mange lærere nå velger seg bort fra læreryrket. De gjør en utrolig viktig jobb og vi trenger dem alle sammen i skolen.

Etter halvåret på videregående jobbet jeg som ufaglært vikar på BOAS fra 2017 til valget i 2019, da jeg overraskende nok seilte inn som varaordfører. Tiden der var verdifull, og jeg ble kjent med en tjeneste jeg ikke hadde vært borti siden sommer- og helgejobben jeg hadde i «Lommedalen bolig med service» sent på 90-tallet.

Oppgavene var mye det samme, men her fikk jeg medisinkurs og tok mange vikarvakter, både dag, kveld, helg og natt. Alt jeg lærte av de dyktige folka på BOAS tar jeg med meg når vi behandler politiske saker som handler om bemanning, økonomi og utfordringer i enhetene våre.

Den pasientgruppen som beboerne på BOAS egentlig var ment for har vi ikke plass til, og de som faktisk får plass har et høyere hjelpebehov enn det bemanningen tilsier. Vi ser nå slitasjen på personalet og økende sykefravær. Samme utfordringer oppleves på sykehjemmet med store kostnader til overtid og vikarer. Vi har rett og slett ikke råd til å la være å gjøre noe med dette. Grunnbemanningen må økes! Det er trygg og ansvarlig styring i praksis.

Jeg er takknemlig for mine snart fire år som varaordfører. Jeg er heldig som har en ordfører som gladelig deler oppgavene med meg. Da pandemien kom fikk jeg lede et næringsforum som koordinerte nødvendig informasjon mellom bankene våre, NAV, næringslivet og kommunen med ukentlige møter.

Senere fikk jeg også være forhandlingsleder da kommunen solgte resten av sine aksjer i Vitnett. Dette var en lærerik prosess. Forhandlingsutvalget fungerte godt sammen, og vi oppnådde en svært god pris for kommunens aksjepost.

Gjennom disse årene har jeg lært mye om hva det vil si å drive en kommune, og jeg ser også de mange dilemmaene vi står overfor. Eksempelvis næringsutvikling vs. naturvern. Det kommer stadig nye og strengere regler som vi alle må forholde oss til, og som vil føre til at mange bedrifter må endre praksis eller fokusområde.

Mitt ønske er at næringslivet i Oppdal skal være best mulig forberedt på disse endringene, og at mest mulig av aktiviteten som genereres her i bygda skal komme vårt eget næringsliv til gode. Et annet dilemma i arealsaker er forutsigbarhet. Men, forutsigbarhet for hvem? Vi må huske på at landbruket også driver næring, men det virker som beiteretten oftest må vike for retten til å bygge ut i arealsaker.

Det er vår plikt å ta vare på natur, dyreliv og artsmangfold slik at kommende generasjoner også kan nyte godt av den fantastiske naturen vi har rundt oss. Vi kan ikke «bruke opp» alt i løpet av én eneste generasjon. Derfor er det viktig med et sterkt Venstre i kommunestyret som er på lag med naturen.

For å oppsummere kan man si at jeg er en person som ikke har veldig lang erfaring som politiker, men til gjengjeld bred erfaring som menneske, og det er summen av disse erfaringene jeg har med meg når politikerhatten er på.

I ryggen har jeg også en meget solid Venstreliste med personer som alle ønsker å bidra til at vi skal få et enda bedre lokalsamfunn. Sannsynligvis får ingen partier flertall alene, så godt samarbeid blir nøkkelen for å skape et godt, trygt og innovativt klima i kommunestyresalen.

Jeg vil gjerne bli Oppdals neste ordfører, men hvis det skal kunne skje må dere faktisk stemme på Venstre denne gangen.

Med ønske om en riktig god sommer!

Elisabeth Hals

Ordførerkandidat Oppdal Venstre