I likhet med skiløypa i Gjevilvassdalen er det mange og sprikende meninger om å bygge ei sherpatrapp opp på den sentrumsnære delen av grunnfjellet vårt, selveste Almannberget.

Jeg er en av de politikerne som er av den oppfatning at denne trappa opp « kjøkkenveggen» bak Turisthotellet har en og annen uavklart utfordring, men jeg er faktisk også i overkant interessert i å få folk utenfor asfaltkanten, ikke glem det.

Geologirapporten dere legger til grunn ser med bekymring på steinsprangproblematikken, og ikke minst arbeidsforholdene til de som skal bygge trappa. Rapporten er svært tydelig på at det er en problematisk og høy restrisiko. Når også vår egen ubestridte «grunnfjellkompetanse» Milosh Motys løfter det han har av advarende pekefingre, bør det ringe både en og to bjeller.

Almannberget selv har også blandet seg inn i debatten, og på brutalt vis understreket alvoret med å slenge i vei noen blokker på drøyt tonnet. Noe dette lokale landemerket forøvrig har drevet med sammenhengende siden siste istid. Et usedvanlig tydelig signal fra naturen selv, med beskjed om å holde fingrene av fatet.

Vi har et overordnet og internasjonalt ansvar for villreinstammen vår. Knutshøstammen bærer preg av stress og kraftig reduserte kalvvekter. Dette må vi ta på alvor. Forskerne er enige om at økt ferdsel er en av de viktigste enkeltårsakene til Knutshøreinenens sviktende helse. Det at villreinemnda og statsforvalteren er bekymret for den økte ferdselen mellom 10.000 og 80.000 besøkende vil gi inn i villreinens leveområde er nok på sin plass.

Det å lage bredere trinn og tvinge folk til å gå ned den trappa de har slitt seg opp, er etter min mening en dårlig ide. De færreste har et ønske om å bli tvunget ned ei trapp de nettopp har gått opp. Eksponeringstida for steinsprang og annen risiko dobles i tillegg. Jeg har både i jobb og fritid hentet ned folk folk som har gått seg fast i den planlagte ruta. I motsetning til mange andre tilsvarende trapper går ruta på ingen måte opp et renskåret stabilt fjell som ligger alldeles rolig.

La det være klart at jeg på ingen måte er negativ til tilrettelagt friluftsliv, men det må skje på lag med naturen, og være kunnskapsbasert. Nasjonalparken næringshage som sitter i Krux med kompetanse på akkurat slike trapper ble aldri inkludert i arbeidet.

Jeg opplever at man prøver å unngå mange av de faktiske problemstillingene ved å beskrive det som «restaurering av eksisterende sti», og ikke etablere kjetting eller andre sikringstiltak. Det vil også bli krevende med infrastruktur som parkering, toalettfasiliteter og avfallshåndtering, jamfør hodebryet vi nå har med Rauøra.

Kanskje det er andre traseer enn Storskæra på «nasjonalfjellet» vårt som er bedre egnet? Kanskje det går an å få til en tur som ikke forstyrrer villrein? Kanskje man skal velge et annet av våre mange hundre fjell? Kanskje man ved å bruke tilgjengelig kompetanse lokalt hadde fått avklart mye av dette på forhånd?

La det fortsatt være helt klart, jeg er svært positiv til alle tiltak som kan få folk ut og samtidig styrke turistnæringa vår. Dette er akkurat et slik tiltak, men……skuddet er løsnet i hoftehøyde. Det gamle ordtaket om å selge en viss bjørn sitt skinn før den er skutt har slått inn med full kraft.

Jeg tror ikke å kaste kortene er løsningen. Til det har dere for mange gode kort på hånda. Vi har bred og god lokal kompetanse på tilrettelagt friluftsliv - bruk den. Vi har en natur som tåler et slikt tiltak bare vi er smarte og spiller på lag med den. Vi har et næringsliv som viser initiativ og vilje til nytenking - men den må være kunnskapsbasert. Vi har politikere som ønsker slike tiltak velkommen av hele sitt hjerte - men vi må ha trua på det.

Lykke til videre

Haakon Nordseth

Oppdal Venstre