Jeg regner med det er flere som kjenner seg igjen i følelsen du får når det er lenge siden du har spist. Det kjennes ut som om innvollene vrenger seg i smerte og lydene som høres øker i volum for hvert minutt.
Nå er jeg inne i en periode hvor jeg prøver å få litt mer rutiner i hverdagen, alt fra trening til kosthold. Etter sommerferien har jeg vært slapp på den fronten og i midten av oktober jobber jeg fortsatt med å finne motivasjonen til å bli en bedre utgave av meg selv.
Et av tiltakene jeg har gjort, er at jeg ikke skal spise etter klokken åtte på kvelden. Jeg må heller prøve å spise hyppigere måltider på dagen. Det har jeg gjort de siste ukene nå, og herreminhatt, så sulten jeg er om kveldene. Det er nesten på grensen til vondt. Heldigvis gjør jeg ikke dette alene og jeg kan alltid ta en telefon til den andre parten og klage over hvor "vondt" jeg har det.
En annen ting er at jeg skal kun spise godteri siste helga hver måned. I helga kunne jeg endelig spise litt godteri, men endte med at jeg kun spiste litt brownies og noen saltstenger. Det fristet liksom ikke med noe mer.
Jeg som alltid har vært glad i litt surt og søtt, har plutselig mistet det. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan fint klare meg uten godteri uten å få søtsug og jeg skal jaggu klare å gjennomføre disse tiltakene uten at jeg sprekker.
Selv om udyret i meg kommer fram når jeg ikke får i meg mat, så skal jeg likevel gjennomføre. Det jeg kommer til å sitte igjen med er større enn det jeg hadde fått om jeg hadde fortsatt slik jeg gjorde.
Så jeg får bare bita tennene sammen og la udyret komme fram – jeg skal ikke gi meg.