Hva er det med bankene nå for tida?

Hva er det med bankene nå for tida?Spørsmålet kom opp da gubben og undertegnede skulle ordne opp noen kontoer etter et dødsbo. «Siden koronaen er det blitt verre å komme inn i banken enn det er å komme inn i Vatikanet», utbrøt min bedre halvdel når vi etter noe om og men endelig fikk til en avtale med en kunderådgiver.

Det skal passe inn med arbeidstid og ikke minst arbeidssted for flere enn de folka som sitter i banken, og det er faktisk ingen selvfølge at en kan avspasere på jobben for å skvise inn en viktig avtale med banken. Hvorfor i all verden er det blitt sånn? Ja, det kan en virkelig undre seg over.

«Alt kan løses på nettet i disse dager», kvitret en god venninne – som er en meget lojal bankansatt. Og det er selvsagt riktig det, at i de fleste tilfeller så løser det seg med å inn på nettet, finne fram på ei mer eller mindre oversiktlig nettside og trykke på de rette linkene, men selv for et menneske som betrakter seg selv som litt inne på data så kan det innimellom by på utfordringer.

«Finn banken din på nett - trykk på om du er privat eller bedriftsbruker – logg deg inn med bank ID eller face ID, trykk i høyre hjørne for å få opp menyen – ved signering trykk profil – trykk dokumenter fra bank – gå inn på riktig dokument og signer ved hjelp av bank ID eller face ID eller mobil ID», eller … fuglene vet.

Signer ett og ett dokument. Hold tunga rett i munnen – ikke trykk på noe som gjør at du får opp en feilmelding – Gud forby – for da må du i beste fall begynne på nytt og i verste fall ta kontakt med banken – helst på mail.

Den teknologiske verden, der det meste bare er et tastetrykk unna, er på mange måter både lettvint og greit, men innimellom må jeg bare innrømme at det krever sin kvinne når det gjelder tålmod. Åhh som jeg savner dette å ta en telefon og snakke med et menneske som er innstilt på å finne løsninger, eller gå innom, møte en person som ser meg, prater med meg og som er innstilt på å gjøre problemet som jeg måtte ha så lite som mulig.

Da koronaen stengte ned Norge var det institusjoner som rådhus, banker og andre offentlige instanser som først sørga for å få døra i lås og be eventuelle kunder og andre plagsomme innbyggere om å ta kontakt elektronisk. Skoler, barnehager, butikker, leger og tannleger og andre serviceinstitusjoner holdt åpent – men banken?

Det er sikkert veldig greit å få muligheten til å sitte inne på et kontor og styre dagen sin etter faste avtaler, men det gjør faktisk noe med meg – som menneske og som kunde. Det er nærmest blitt en kanossagang dette med å gå i banken, der en pent må sende en henvendelse i god tid for å be om audiens. Satt på spissen? Jo da – men jeg vet det er mange med meg som faktisk sitter og lurer på hvor kunden er blitt av i dette systemet? Er det ikke oss de lever av? Hva hadde banken vært uten kundene?

Vi betaler renter og avdrag i bøtter og spann de fleste av oss, og nå mer enn på lenge. Vi får en mail eller en SMS der vi blir gjort oppmerksomme på dette med jevne mellomrom, og i følge media håver finansinstitusjonene inn mer inntekter enn noen gang. Og vi som kunder blir gjort til en gjeng statister som er der, men som helst bør være minst mulig synlige. Kaffekopp og tilgjengelighet er blitt bytta ut med stengte dører (opp til flere).

Penger er snart gått ut på dato, og setter du inn noen tusenlapper fra skolekorpset føler du deg nesten som en halvkriminell der du blir påmint om hvitvasking, sporing og dokumentasjon. Direktiv og regler som bankene nok er pålagt å ha – men det gjør faktisk noe med meg som kunde. Det er lite trolig jeg starter med å gjemme pengene i hodeputa, sånn som kanskje ikke var så uvanlig for noen tiår siden. Hodeputa ville nok uansett ikke blitt ubehagelig høg.

Verden er blitt rarere synes jeg, og bankene – som mye annet, fjerner seg lenger og lenger fra grasrota. Det er lite trolig det vil bli annerledes med et sånt hjertesukk, men jeg savner gammelbanken med åpen skranke – et smil og kunden i fokus. Der du kunne få svenske kroner uten å bestille disse en uke i forveien fra byen og levere sparegrisen din med god samvittighet.

Og den første banken som våger å ta ett skritt tilbake fra denne moderniseringa – der skal jeg opprette konto.

Maj Britt Svorkdal Hess