Nå er lønnsforhandlingene for «vanlige folk» over. Hva med oss bønder, vi som leverer maten? Særlig trenger vi som er saue- og geitebønder et skikkelig lønnshopp nå. Vi er de aller lavest lønnede, men vil gjerne fortsette å bidra med trygg mat og bærekraftig ull rundt i hele landet.

For at vi skal makte å drive videre i framtiden må vi ha folk med oss på laget når vi nå krever en betydelig forbedring i arbeidsvilkårene våre.

Bønders lønnsforhandling kalles jordbruksoppgjør. Det som gjør vår lønnsutvikling helt ulik de fleste andres, er at vi ikke får en prosentvis økning hvert år. Vi går årlig gjennom et komplisert oppgjør med mange hensyn å ta, i det som normalt resulterer i en jordbruksavtale mellom Staten og de to forhandlende organisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag.

Mange negative faktorer har resultert i at bøndene lønnsmessig har seilt akterut over tid, og nå ligger dramatisk på etterskudd i inntekt. Vi er havnet så langt ut i bakevja at det kreves forbedringer gjennom flere år for å komme dit andre er. Skal vi komme videre må det være bred vilje til å satse på norsk landbruk, altså betryggende norsk matproduksjon og matberedskap.

Vi saue- og geitebønder vil med beitedyrene våre tilby bærekraftig mat og ull, og samtidig løse samfunnsoppdraget med å holde liv i distriktene og gi alle et kulturlandskap å ferdes i. Og dette vil vi gjøre samtidig som vi bidrar til å nå klimamålene.

Vårt sterke ønske er å kunne fortsette å produsere mat på naturlige ressurser, med høy andel av norske råvarer i dyrefôret, bruke skog, fjell og hei til beite og ta godt vare på dyra våre. For at vi skal kunne gjøre dette må vi ha en lønn å leve av, inkludert midler til å investere i ytterligere bærekraft.

Vi i organisasjonen Norsk Sau og Geit (NSG) vil gjennom Jordbruksoppgjøret, altså bondens «lønnsoppgjør», sørge for at bonden skal ha inntjening mest mulig på lik linje med andre lønnsmottakere. Vi vil at forbrukerne skal kunne velge norsk mat produsert på norske ressurser, gras i utmark og på innmark. Vi vil at forbrukerne skal se nytten av at våre dyr beiter og holder landskap oppe. Vi vil at forbrukerne skal kunne velge bærekraftig produsert kjøtt, melk og ull. Er det ikke dette dere forbrukerne vil ha?

Nå er det avgjørende at vi belønnes for å produsere dyr av god kvalitet. Vi vil tjene penger på det vi gjør, og vise at det liv laga for de som kommer etter oss og ønsker å ta over gårdene. Vi vil at det skal være mulig å betale for hjelp på gården når vi er sjuke, når vi har barselpermisjon og når vi trenger ferie. Tro det eller ei så er inntektene ikke nok til å dekke dette, og vi trenger ordninger som faktisk ivaretar oss på lik linje som andre arbeidstakere. Er ikke dette både rett og rimelig?

Vi i NSG har funnet en metode for å avle dyr som produserer mindre metanutslipp. På den måten kan vi bidra godt til reduserte klimautslipp. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet, men til dette er det også behov for finansiering.

Vi ønsker ikke å framstå som kravstore, men her ender det opp med spørsmålet om hva samfunnet og forbrukerne vil ha.

Nå gjenstår det å se hva politikerne mener. De samme politikerne som mange av oss har valgt til å ta gode avgjørelser. Kjeinga i geitefjøsene er ferdig og vi står midt oppe i lamminga. Dagene er lange for oss. Jordbruksoppgjøret vil vise om disse arbeidstimene settes pris på, og om det virkelig er et ønske i samfunnet om at vi fortsetter.

Norsk sau og geit

Eivind Såstad Mjøen

Sør-Trøndelag sau og geit

Olav Edvin Heggvold