Person og politikk, hva er det egentlig som teller mest? Her om dagen ble jeg oppringt av et eller annet gallupselskap og spurt om hvem jeg så for meg som ordfører etter høstens valg. Og det må sies at det var en smule surrealistisk å høre sitt eget navn bli ramset opp som mulige kandidater.

Vi i SV er realistiske nok til å innse at med én representant i kommunestyre i inneværende periode, så er nok ordførerjobben en ganske høythengende frukt, uten at vi inntar fosterstillingen av den grunn.

Målet for 2023 er å få inn to kandidater, sist gang manglet vi bare noen få stemmer på det. Vi innser også at vi etter valget blir nødt til å peke på en ordførerkandidat, men den broen krysser vi når vi kommer dit.

For oss i SV er det politikken og ikke personen som er det viktigste. På riksplan har vi vist dette ved å takke nei til regjeringssamarbeid med Sp og Ap. Vi takket nei til taburettene og satt heller inn kreftene på å få gjennomslag for mest mulig SV-politikk.

Og, vi skjønner at ikke alle er enige i alt vi mener, men vi har som mål å være tydelige og forutsigbare. Sånn som i saken om skiløypa i Gjevilvassdalen. SV har for eksempel lenge hatt i vårt program at vi ikke mener at pelsdyrnæringa er bærekraftig, men vi mener også at endringer skal skje med respekt for de det gjelder. Det ville være utenkelig for SV å rive bort livsgrunnlaget for en hel næring, bare fordi vi ønsket å komme i regjering.

Lokalpolitikk handler ofte om sak og person, framfor politikk og ideologi. Om noen for fire år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte som politisk kontaktperson i Kirkelig fellesråd, hadde jeg nok smilt og ristet på hodet. I dag synes jeg det er en meningsfylt og interessant oppgave.

Det samme gjelder vervet i Oppdal ungdomsråd. Jeg er dypt imponert over det ungdommen i Oppdal står for, og det er ingen andre som kan sette en snart 60 år gammel hobbypolitiker på plass som tydelige meninger fra representanter i ungdomsrådet.

Likevel, personlig egenskaper til tross, vi går til valg på politiske programmer som deler det politiske landskapet i to; sosialistisk og markedsorientert politikk.

SV er det eneste partiet som i hovedsak mener at utfordringer i samfunnet skal løses i fellesskap og ikke belastes og pålegges den enkelte av oss, samtidig som vi går til valg på både kamp mot sosial urettferdighet og for et rettferdig grønt skifte.

Vi vil ha en bærekraftig, lokalt basert hyttenæring, vi ønsker en kortreist distriktspolitikk og vi kommer til å være kompromissløse når det gjelder vern av matjord. Det var vi i SV som kom med et konkret forslag om å lukke inntektsgapet mellom bonden og industriarbeideren i løpet av fire år. Det var vi som foreslo og fikk gjennomslag for at barnetrygda ikke skal trekkes fra sosialhjelpa. Det er fordi vi tenker på sosial rettferdighet, miljø og klima i en sammenheng. Vi oppnår ingen av delene ved å skille dem fra hverandre eller bare sette søkelys på den ene utfordringen, slik som de andre partiene gjør.

Poenget er at dersom du ønsker en politikk basert på sosial rettferdighet, der vi samtidig tenker på miljø og klima, der store utfordringer skal løses i fellesskap, så er svaret SV.

Og selv om vi ikke tar sikte på ordførerstillingen sånn helt med det første, så vil vi også lytte til våre velgere den dagen vi blir bedt om å peke på den beste kvinnen for jobben.

Dersom en rettferdig fellesskapspolitikk med søkelys på et realistisk grønt skifte er viktig for deg, så mener jeg oppriktig at SV er partiet du bør stemme på, og så kan du jo sette på en «slenger» dersom du i tillegg vil fremheve én spesiell person fra et annet parti - vi lover at vi kommer til å ta hintet.

Tore Aasheim,

1. kandidat for Oppdal SV